Redigerer Ebba Astrup (avsnitt)

=== «Mor Rostad» ===
«Mor Rostad», som hun ble kalt, og omtalte seg selv som, var en respektert leder for barnehjemmet og hadde stor omsorg for «barna sine», både mens de var på hjemmet og senere. Dokumenter fra 1913 viser at det på den tiden var 35 barn der på en gang.<ref>Tilgjengelig ved henvendelse til Rostads venner</ref> Pastor Walnum skrev etter et besøk på Rostad at det var en glede å se barna der. Han nevnte spesielt at de var «trivelige og ualmindelig lydige». «Frøken Astrup tager arbeidet fuldstendig som en mor. Hun er en ualmindelig kraft for arbeidet.»<ref>Kvam (1994), s. 8</ref> I 1899 ble hun rådet av sin venn statsråd [[Sofus Arctander]] til å kjøpe Rostad. Han kunne fortelle at hennes far ikke lenger var negativ til kjøpet. Det hadde han fra samtaler med ham like før han døde. Hun fulgte ikke rådet om kjøp, men hun bidro ofte økonomisk, både med lønn til tjenestejentene og nødvendig utstyr til barnehjemmet. Hun ønsket ikke at bidragene skulle fremkomme med hennes navn i årsrapporter og regnskap.<ref>Kvam (1994), s. 9</ref> 

Hun uttalte seg ikke mye offentlig, verken i skrift eller tale, men hun hadde en utstrakt korrespondanse, både med sine venner og med eierne av barnehjemmet.<ref>Kvam (1994), s. 16–17</ref>  

Rostad var både et barnehjem og en storgård. Ebba hadde plikter som gårdkone i tillegg til barnehjemsledelsen. Husdyrhold og gode avlinger av korn og rotvekster betydde mye for forsyningen. Det ble også anlagt et eget meieri i en av gårdsbygningene.<ref>Kvam (1994), s. 13</ref>  

Ebba Astrup var arbeidsom og sparte seg ikke. I 1913, da hun var 50 år, begynte hun å merke slitasje etter mange strevsomme år. Hun fikk en lengre sykdomsperiode i 1915–1916, med sykehusopphold både i Stockholm og Trondheim. Etter dette kom hun tilbake til Rostad, men bare for en kort periode. Hun trakk seg tilbake som bestyrer i 1917, og i 1918 fridde hun til gårdsbestyreren på Rostad, Gustav Sofus Eggen, som var 11 år yngre enn henne. De giftet seg i [[Stiklestad kirke]] og flyttet til hans gård Fæby i Verdal.<ref>Braastad (2007), s. 362</ref>