Redigerer Dumnonia (avsnitt)

== Mulig dumnoniansk fortsettelse i Cornwall og Bretagne ==
Dumnonia var en tilstrekkelig del av den kjente verden for [[Aldhelm av Sherborne|Aldhelm]], den senere biskop av Sherborne, til å adressere et brev skrevet en gang rundt 680 til dets kong Geraint angående dateringen av påsken, og selv om Geraint ble beseiret av Ine av Wessex ca 710 overlevde hans kongedømme.<ref name=cannon/> Imidlertid, ved 813 var Dumnonia så sammentrengt av de innhugg som Wessex at det hadde effektivt opphørt å fungere som et kongedømme. De gjenværende brytonske området ble kjent som Cerniu, Cernyw, eller [[Cornwall|Kernow]], og til angelsakserne som Cornwall eller «Vest-Wales».

[[Egbert av Wessex]] hadde ytterligere seiere i området i 813.<ref>Major, Albany (1913): ''Early Wars of Wessex'', Blandford Press. ISBN 0713720689: ss. 95.</ref> I 822 ble et slag utkjempet mellom «waliserne», antagelig av folk fra Cornwall, og angelsaksere. ''Den angelsaksiske krønike'' hevdet at «Westwealas (vestwaliserne) og menn fra Defnas (Devon) kjempet ved Gafulforda» (muligens [[Lew Trenchard|Galford]] i vestlige Devon). Det er imidlertid ingen omtale av hvem som vant eller hvem som tapte, heller ikke om mennene fra Cornwall og Devon kjempet på samme side eller mot hverandre. Ytterligere et opprør skjedde i 838 da «vestwaliserne» ble støttet av [[Danmark|danske]] krigere, men ble nedkjempet av Egbert ved Hingston Down, lokalisert enten [[Hingston Down|i nærheten av Gunnislake]] eller alternativt [[Hingston Down (Devon)|i nærheten av Moretonhampstead]].<ref name=cannon/>

På 880-tallet hadde Wessex fått kontroll over minst de delene av Cornwall hvor [[Alfred av England]] hadde eiendommer.<ref>Keynes, Simon; Lapidge, Michael (overs.) (1983): ''Alfred the Great – Asser's Life of King Alfred and other contemporary sources'', London, Penguin, p. 175; cf. ''ibid'', s. 89.</ref>  I 927, i henhold til William av Malmesbury (som skrev en gang rundt 1120) forviste Adalstein folket fra Cornwall fra Exeter og kanskje også fra resten av Devon: 

Selv om kronologien for Wessexs ekspansjon inn i Dumnonia er uklar hadde Devon forlengst blitt absorbert inn i England under regimet til [[Edvard Bekjenneren]].<ref>Williams, Ann; Martin, G. H. (2002) (over.): ''Domesday Book – a complete translation'', London, Penguin; ss. 341-357</ref><ref>Swanton, Michael (over.) (2000): ''The Anglo-Saxon Chronicles'', (2. utg.) London, Phoenix Press; s.177</ref> I perioden opp til den [[Normannernes invasjon av England|normanniske erobring]] i 1066 finnes det referanser til en hersker, [[Cadoc av Cornwall]]. Denne siste innfødte [[jarl av Cornwall]] ble avsatt av [[William Erobreren]], noe som endelig avsluttet den siste gjenværende tilknyttet de gamle dumnonianske kongene i Britannia. Imidlertid viste Cornwall en svært annen bosetningsmønster enn i Wessex og steder ble fortsatt navngitt etter keltisk og kornisk tradisjon, selv etter [[1066]]. Angelsaksisk arkitektur aldri hadde vært vanlig i Cornwall. Den siste nedtegnelse av et angelsaksisk stedsnavn vest for Tamar er ved [[1040]].

Regionen [[Cornouaille]] (bretonsk ''Kernev'') i dagens Frankrike er antatt å eie sitt navn etter etterkommere som hadde sin opprinnelse på Cornwall – middelalderens kongedømme ''Domnonea'', språklig beslektet med oldtidens Dumnonia, har derimot gått tapt for [[Frankrikes departementer|nye departementale grenser]] i det moderne Frankrike.