Redigerer Douglas DC-8 (avsnitt)

=== DC-8-70-serien ===
[[Fil:DC-8-71.jpg|thumb|Et DC-8-71 som fraktefly.]]
Alle de tidlige jetflyene forårsaket svært mye støy etter dagens standarder, og DC-8 var intet unntak. Økende trafikk og skiftende offentlige holdninger ledet til klager angående flystøy og forslag om å introdusere restriksjoner. Tidlig i [[1966]] kontaktet myndighetene i [[New York]] McDonnell Douglas angående deres bekymring om støy fra det da uferdige DC-8-61. Operatørene av flytypen ble enige om å fly til og fra New York med mindre vekt for å redusere støyen. Tidlig på [[1970-tallet]] ble lovgivning for flystøy introdusert i flere land, og 8-60-serien stod i fare for å bli stengt ute fra mange store og viktige flyplasser. Flere flyselskap henvendte seg til McDonnell Douglas for å få en modifisering av DC-8, men selskapet foretok seg ikke noe.

Noen tredjepartsselskap hadde utviklet såkalte «stillepakker», men det ble ingen utvikling før [[1975]], da [[General Electric]] begynte å diskutere muligheten for å modifisere flyene med nye og stillere CFM56-motorer fra det fransk-engelske selskapet [[CFM International]] til både Boeing 707 og Douglas DC-8 med flere store flyselskap. Først etter dette begynte McDonnell Douglas å utvikle 8-70-serien.

* '''8-71''' Ren oppdatering av 8-61, med nye CFM56-2 motorer og ny motorkasse fra [[Grumman]], men hadde ikke den samme vingekonfigurasjonen som 8-72 og 8-73. Flyet fikk noe mindre maksimal avgangsvekt på grunn av de tyngre motorene.
* '''8-72''' Ren oppdatering av 8-62, med ny CFM56-2 motor og ny motorkasse fra Grumman. Rekkevidden var så stor at dette flyet visstnok klarte å nå fra Europa til Australia uten mellomlanding. 
* '''8-73''' Ren oppdatering av 8-63, med ny CFM56-2 motor og ny motorkasse fra Grumman.

Alle tre modellene ble sertifisert i [[1982]] og totalt ble 110 fly fra 8-60-serien konvertert før modifiseringsprogrammet ble avsluttet i [[1986]]. 8-70-serien ble en stor suksess, og var om lag 70% stillere enn 8-60-serien, noe som gjorde det til det minst støyende firemotorsflyet på denne tiden. I tillegg til å være stillere og kraftigere, var CFM56-motorene 20% mer drivstofføkonomiske enn P&W JT3D, noe som reduserte kostnadene og utvidet rekkevidden mye.

==== Spesifikasjoner 8-70-serien ====
[[Fil:Douglas DC-8.jpg|thumb|Et Douglas DC-8-72, opererer som flyvende laboratorium for [[NASA]].]]
{| class="wikitable"
|-
! 
! DC-8-71
! DC-8-72
! DC-8-73
|-
| '''Passasjerer:'''
| 269
| 201
| 269
|-
| '''Maks rekkevidde:'''
| -
| - 
| 8&nbsp;950 km 
|-
| '''Marsjfart:'''
| 802 km/t (Maks 889 km/t)
| 802 km/t (Maks 889 km/t)
| 802 km/t (Maks 889 km/t)
|-
| '''Lengde:'''
| 57,12 m
| 47,98 m
| 57,12 m
|-
| '''Vingespenn:'''
| 43,40 m
| 45,23 m
| 45,23 m
|-
| '''Høyde:'''
| 13,10 m
| 13,20 m
| 13,10 m
|-
| '''Motorer:'''
| 4× [[CFM International]] CFM56-2C5
| 4× CFM International CFM56-2C5
| 4× CFM International CFM56-2C5
|-
|}
<br />