Redigerer Donnerfølget (avsnitt)

=== Følget løses opp ===
[[Fil:Truckee river.JPG|alt=Utsikt over Truckee River tatt like øst for Truckee, California.|miniatyr|Truckee River i vinterdrakt]]
Prøvelsene som Donnerfølget hadde gått gjennom resulterte i at følget ble delt opp i mindre grupper, som passet på seg selv og var skeptiske til de andre.{{sfn|Stewart|1988|p=66}}{{sfn|Rarick|2008|p=74}} Det begynte å bli smått om gress til beite, og dyra blei stadig svakere. For å gjøre det lettere for trekkdyrene ble det forventet at menneskene gikk selv og ikke satt på i vognene.{{sfn|Rarick|2008|p=87}} Keseberg kastet ut Hardkoop fra vogna si, og sa at den eldre mannen måtte gå eller dø. Et par dager seinere satt Hardkoop ved en bekk med føtter som var så hovne at de hadde sprukket opp. De så ham aldri igjen. William Eddy ba de andre bli med å lete etter ham, men alle nektet, og sa de ikke ville bruke flere ressurser på en mann som var nesten 70 år gammel.{{sfn|Johnson|1996|p=38-39}}{{sfn|Rarick|2008|p=87-89}}

I mellomtiden hadde Reed tatt igjen Donnergruppen, og red i forveien mot California sammen med en av kvegdriverne, Walter Herron. De delte hest, og klarte dagsetapper på 40–64&nbsp;km.{{sfn|Rarick|2008|p=89}} De øvrige vognene tok igjen Donnergruppen og slo seg på nytt sammen med dem. Medlemmer av urbefolkningen jagde bort alle hestene til Graves, og de blei nødt til å la en vogn stå igjen. Det var lite beite, så dyrene gikk langt for å finne gress. Dette ga paiutene mulighet til å stjele 18 dyr en kveld og noen dager seinere skyte 21 til.{{sfn|Rarick|2008|p=95}} Så langt hadde nybyggerne tapt nesten 100 okser og kyr, og var omtrent tomme for forsyninger. Wolfinger hadde mistet nærmest alle sine dyr, så han stoppet ved en tørrlagt sjø ([[Humboldt Sink]]) for å grave ned vogna si, for å kunne hente den seinere. Reinhardt og Spitzer ble igjen sammen med ham for å hjelpe til. De kom tilbake til følget uten ham, og kunne fortelle at han hadde blitt drept under et paiuteangrep.{{sfn|Rarick|2008|p=98}}{{sfn|Stewart|1988|p=75-76}} Det lå enda en ørkenstrekning foran dem. Eddyfamiliens okser hadde blitt drept av urbefolkningen, så de måtte etterlate vogna si. Familien hadde gått tom for mat, men andre nektet å gi barna deres mat. Eddyfamilien måtte gå, bærende på ungene, og svært plaget av tørst. Margret Reed og barna hennes hadde heller ingen vogn på dette tidspunktet.{{sfn|Stewart|1988|p=67-74}}{{sfn|Rarick|2008|p=98}} Ørkenen tok omsider slutt, og følget kom til [[Truckee River]] og et frodig landskap.{{sfn|Stewart|1988|p=67-74}}

De hadde ikke mye tid til å hvile, men fortsatte for å prøve å krysse Sierra Nevada før snøen kom. Stanton, en av de to som hadde ridd i forveien en måned tidligere for å prøve å skaffe hjelp i California, kom tilbake. Han hadde med seg muldyr, mat og to [[Miwok (folkegruppe)|miwokindianere]] ved navn Luis og Salvador.<ref group="note">"Cosumne" var den gruppen miwokindianere som bodde på slettelandet i California, mellom Stockton og Sacramento. Luis og Salvador var begge cosumne, konvertitter til katolisismen, og ansatt av John Sutter. Historikeren Joseph King mente Luis' opprinnelige navn var Eema. Han var antakelig 19 år gammel i 1846. Salvador ble antakelig opprinnelig navngitt QuéYuen, og ville ha vært 28 år. (King, Joseph A. [1994]. "Lewis and Salvador: Unsung Heroes of the Donner Party", The Californians, Vol. 13, No. 2, pp. 20–21.)</ref> Han kunne fortelle at Reed og Herron hadde nådd fram til Sutter's Fort i California, utslitte og utsultede.{{sfn|Stewart|1988|p=75-79}}{{sfn|Rarick|2008|p=91}} Rarick skriver at "for de nærmest utsultede nybyggerne i Donnerfølget må det ha virket som om de verste problemene nå lå bak dem. De hadde allerede utholdt mer enn mange nybyggere gjorde."{{sfn|Rarick|2008|p=101}}