Redigerer Dodekateisme (avsnitt)

=== Tro og praksis ===
[[Fil:Αλεξάνδρεια Alexandria Alejandría Αργεντινή Argentine.jpg|miniatyr|Alexandria Argentina]]
Moderne gresk polyteisme dyrker de antikke greske gudene, inkludert [[de tolv olympiske guder]], naturguddommer, guddommer for [[underverden]] ([[ktoniske guder]])<ref>[http://www.theoi.com/greek-mythology/underworld-gods.html «Underworld Gods»], ''Theoi Project''</ref> og helter/halvguder. Både fysiske og åndelige forfedre er æret. Det er hovedsakelig en fromhet- eller votivreligion, basert på utveksling av gaver (ofringer) for gudenes velsignelser. De etiske overbevisningene i gresk polyteisme er ofte inspirert av antikkens greske dyder som gjensidighet, gjestefrihet, selvkontrol og moderasjon. De delfiske maksimer, [[Solon]]s læresetninger, [[Pythagoras]]' gylne vers, eller selv [[Aristoteles]]' etikk fungerer hver som en fullstendig moralsk kodeks som en gresk polyteist kan observere. Nøkkelen til de fleste etiske systemer er ideen om ''karis'', nåde eller ynde, eller gjensidigheten mellom menneskeheten og gudene, mellom de enkelte og blant samfunnets medlemmer.<ref>Winter, Sarah Kate Istra (2008): ''Kharis: Hellenic Polytheism Explored''. CreateSpace. ISBN 978-1-4382-3192-1. s. 43</ref> En annen nøkkelverdi er ''eusebeia'', ofte forstått som fromhet, og innbefatter en forpliktelse om dyrkelse av de greske gudene og handlinger som støtter opp om dette.

Det er ingen sentral ''ecclesia'' (kirke/menighet) eller hierarkisk presteskap, skjønt en del grupper (som Hellenion) tilbyr prestetrening. Individuell dyrkelse er generelt forventet å utføre deres egne ritualer og lære om religionen og gudene ved referanse til primære og sekundære kilder om antikkens greske religion og gjennom personlig erfaring med gudene.