Redigerer Dingo (avsnitt)

== Atferd ==
[[Fil:New Guinea Singing Dog profile.jpg|thumb|venstre|[[Ny-guinea syngehund]] er mindre enn [[australsk dingo]], men ellers svært lik]]
[[Fil:Bali31.jpg|miniatyr|venstre|Brindlet [[ibanhund]] eller [[borneohund]]]]
Dingoer er ville hunder som lever i et flokkorientert [[hierarki|familiehierarki]], der foreldrene (lederhannen og ledertispa) er de eneste som normalt formerer seg. Ledertispa føder ett kull årlig. Om andre tisper føder valper vil disse være utsatt for å bli drept av ledertispa, som er [[dominans|dominant]] overfor andre tisper i flokken som formerer seg. Det kan se ut til at lederhundene er [[paringssystem|monogame]] og lever sammen livet ut, eller til en av dem dør.

I tillegg til foreldrene består flokken av avkommet de siste 2–3 årene. En typisk flokk består således gjerne av 3–12 dyr. Unge (konkurrerende) voksne hanner kan jages ut av flokken og primært leve som solitære individer, selv om de gjerne sosialiserer seg i flokk når de skal jakte på større byttedyr. Innad i flokken konkurrerer gjerne individene om plassene på rangstigen, som er under konstant endring. Hanner kan være dominante overfor tisper i gitte situasjoner. Flokken holder seg til territoriet der de ble født og forsvarer dette mot andre flokker. Det er vanlig at flokken forflytter seg 10–20&nbsp;km daglig.

Dingoen lar seg temme, men den vil alltid ha villhundens primitive instinkter i behold. Over store deler av Sørøst-Asia lever denne urhunden nærmest som en tamhund. Også australske dingoer lar seg temme og holde som husdyr. Dingoen er imidlertid svært primitiv i forhold til vanlige hunder, men som tam hushund kan den godt sammenlignes med andre pariahunder. Den vil naturlig være svært skeptisk til fremmede og nye ting, noe som ofte kommer til uttrykk som frykt og aggresjon. Ofte vil slike hunder knytte seg svært nært til noen få mennesker (familien), mens de vil være sky og kanskje direkte fiendtlige mot andre mennesker og hunder.

=== Predasjon ===
[[Fil:Borneo dogs feeding.jpg|thumb|right|Semi-ville [[borneohund]]er]]
Det er kjent at australske dingoer har et kosthold som består av cirka 60 % [[pattedyr]], men også [[fugler|fugl]] og [[krypdyr|reptiler]] utgjør en viktig del av dietten. Mest vanlig er [[kanin]] og annet [[småvilt]], men dingoene nedlegger også større vilt, for eksempel flere arter [[kenguruer|kenguru]]. Den vil også ta [[bufe]] om anledningen byr seg, for eksempel [[tamsau|sau]] og [[tamfe|kvegkalver]].

Asiatiske dingoer lever ofte i tett tilknytning til [[menneske]]r og har derfor et kosthold som består av mye [[karbohydrat]]er. Ofte er kostholdet preget av matavfall og rester etter mennesker, eksempelvis kokt [[ris]], [[frukt]] og [[grønnsak]]er som måtte være til overs etter måltider, kanskje ispedd noen kjøttrester i form av innvoller fra [[hønsefugler|hønsefugl]], [[fisk]] eller [[skalldyr]]. I Thailand er det observert at dingoen kan jakte på [[firfisler]] og små [[skadedyr]], som [[musefamilien|mus]] og [[rotter]]. På den måten kan den spe på med viktige proteiner i kostholdet. Det er grunn til å tro at slike hunder også andre steder har en tilsvarende kostholdsatferd.

Dingoer er opportunistiske [[Predasjon|predator]]er, som helst jakter småvilt alene. De vil imidlertid jakte parvis eller i flokk når større byttedyr skal nedlegges. Hundene samarbeider under jakten og angriper byttet fra flere retninger samtidig ([[hetsjakt]]). Større byttedyr slås over ende før de vitale delene kan angripes, som regel mageregionen.

=== Reproduksjon ===
[[Fil:Look at me dad.jpg|miniatyr|venstre|Dingo med valper]]
[[Fil:Black and tan New Guinea Singing Dog in snow.jpg|miniatyr|venstre|Sort og brun [[ny-guinea syngehund]]. Fargevarianten eksisterer også hos [[ny-guinea villhund]]]]
Dingoer parer seg kun en gang årlig, i motsetning til tamhunder som gjerne kommer i [[brunst]] oftere. Selve paringstiden varierer fra sted til sted. I Australia er det vanlig at paringen foregår i [[Mars (måned)|mars]]&ndash;[[april]], mens det i Sørøst-Asia er vanlig i [[august]]–[[september]]. Tispa går normalt drektig i ca. 63 dager, da hun gjerne føder omkring 1&ndash;10 valper. Det mest normale er et kull på 5&ndash;6 valper. Alfaparet, som gjerne er omkring tre år gamle første gang de parer seg, lever gjerne sammen livet ut.

Valpene våger seg gjerne ut av [[hi]]et første gang når de er omkring tre uker gamle. De blir avvendt når de er omkring åtte uker gamle, samtidig som de da gjerne forlater stedet der de ble [[Fødsel|født]] for godt. Etter dette tar flokken tilhold ved tilfeldige leirplasser, der valpene gjerne får ferdes fritt omkring. Tilvenningen til fast føde skjer over en 3&ndash;4 ukers periode, og både hanner og tisper i flokken bidrar med hjelp. De sluker maten og gulper den opp igjen når de kommer hjem til valpene. Mora gulper også opp det vannet valpene måtte trenge, om det ikke finnes naturlig i nærheten. Etter om lag 3&ndash;4 måneder regnes valpene som uavhengige av mora, men de blir sammen med flokken til de er omkring to år gamle. De vil hjelpe til med oppdrettet av neste års valpekull, og kanskje også påfølgende kull.

I vill tilstand er det ventet at en dingo kan leve til den blir omkring ti år gammel, selv om nok den gjennomsnittlige levealderen er betydelig kortere. Levealderen vil i stor grad være påvirket av det habitat dyret befinner seg i, spesielt i Australia der denne hunden de fleste steder regnes som et [[skadedyr]]. I fangenskap er det kjent at en dingo kan bli opp mot 12&ndash;15 år gammel. Det er således ingen forskjell mellom dingo og tamhund på dette området.

=== Hybridisering ===
[[Fil:Borneo dog.jpg|thumb|right|Borneohund ([[ibanhund]])]]
[[Hybrid]]isering er den største truslen mot overlevelse for dingo.<ref name="Crowther et al. (2014)"/> I Australia finnes det kun fire større områder der bestanden regnes som ekte dingoer. I resten av Australia er graden av hybridisering relativt høy. Langs østkysten og i et større område i sørvest antar man at så mye som 80–90 % av bestanden kan være hybrider. Hybridisering er også et problem på fastlandet i Asia. Det er kun i Thailand at man regner dingoen som ren (rødt på kartet). Det er imidlertid svært usikkert i hvilken grad hybridisering skjer, så de lyserøde områdene på kartet indikerer i første rekke usikkerhet med hensyn til populasjonen av dingo.

Noen dingoer regnes i dag som [[tamhund]]er (''Canis lupus familiares''), f.eks. den [[israel]]ske [[canaanhund]]en og den [[afrika]]nske [[basenji]]en, andre som pariahhunder (urene raser på et stadium som ikke kan kalles dingo, men som har svært mange likheter), som f.eks. den [[Amerikas forente stater|amerikanske]] [[carolinahund]]en, eller semi-ekte villhunder (''Canis lupus dingo''), som f.eks. [[ny-guinea syngehund]] og [[australsk dingo]]. Også den indiske [[santalhund]]en og den sørøstasiatiske [[boranhund]]en eksisterer trolig fortsatt som ekte dingo.

Det er usikkert om flere andre viltlevende hunder bør kalles dingo eller ikke. I så måte ble det nylig oppdaget at [[kintamanihund]], som finnes på [[Bali]], er en nærmere slektning av dingo enn av andre asiatiske hunderaser. Det kan derfor godt tenkes at både denne hunden og andre vil bli klassifisert som dingo på et senere tidspunkt.

=== Domestisering ===
[[Fil:Singing dingo.jpg|miniatyr|høyre|En temmet dingo, synger for full hals]]
Dingo bærer preg av å ha gjennomgått en viss domestisering, men dette er absolutt ingen tamhund. Som [[kjæledyr]] kan dingo best beskrives som aktiv, uforutsigbar, observant, nysgjerrig, intelligent, flink, ukontrollerbar, smart, destruktiv, territorial, aggressiv, nervøs, sky, og engstelig.<ref name="Smith (2015)"/>

Forsøk i nyere tid med domestisering av dingo har vist at den lar seg tilpasse mennesket bedre enn ulven, men på langt nær i samme grad som tamhunden. Den forblir uavhengig og er i svært liten grad kontrollerbar.<ref name="Smith (2015)"/><ref name="Oakman (2001)"/> Kaptein ''Arthur Phillip'' (1789) var den første som forklarte problemet med å holde dingo i [[fangenskap]]. Han beskrev den som elegant, men vanskelig å kontrollere. «Den ligner mye på hunden, men er mye mer rovgrisk» hevdet han.<ref name="Phillip (1789)"/>

Dingoer er typisk territoriale, men regnes som omgjengelige og snille om de får vokse opp sammen med folk og blir godt sosialiserte.<ref name="Smith (2015)"/> Å holde en dingo som [[familiehund]] er imidlertid ingen enkel oppgave, siden de verken lar seg dominere og eller i særlig grad kontrollere.<ref name="Smith (2015)"/><ref name="Oakman (2001)"/> Den kan imidlertid bli en fantastisk god [[brukshund]] for enkelte formål, siden sansene og instinktene er overlegent utviklet i forhold til tamhundens.<ref name="Oakman (2001)"/>