Redigerer Diego de Pantoja (avsnitt)

==Pantojas bidrag til Europas kunnskap om Kina==
Pater Diego de Pantoja forsvarte som på Ricci tilpasningspolitikken, i henhold til hvilken kristendommen skulle omfavne andre folks kulturelle uttrykk. Pantoja var dedikert til studiet av det kinesiske språk og [[de klassiske kinesiske tekster]] og kledde seg, som Ricci, etter de kinesiske lovkyndiges skikk. I 1602 skrev Pantoja et langt brev til ordensprovinsialen for Toledo, pater [[Luis de Guzmán]]. Det er bevart i det spanske nasjonalbibliotek i [[Madrid]]. Det lange skrivet var en hel avhandling om Kinas geografi, historie, regjeringssystem og kultur <ref>Diario El País (19. september 2018): [https://elpais.com/cultura/2018/09/13/actualidad/1536832121_739310.html Diego de Pantoja, el primer español en los pasillos de la Ciudad Prohibida]</ref> Brevet fikk bred spredning i Spania fra 1604 og ble snart oversatt til [[fransk]], [[tysk]], [[latin]] og [[engelsk]].<ref>Zhang Kai (1997), s. 83.</ref> Diego de Pantoja var den gang en av de europeiske forfattere som gav de mest komplette beskrivelser av Kina. Diego de Pantojas brev korrigerte også mange europeiske feiloppfatninger, som Beijings breddegrad eller Den kinesiske murs plassering, samt avstanden mellom Sør-Kina og Beijing.

I tillegg var Pantoja og Ricci de første som bekreftet at navnet «[[Cathay (Kina)|Catay]]» det eksotiske land i øst beskrevet i [[Marco Polo]]s store verk, virkelig siktet til Kina og at hovedstaden ''[[Cambaluc]]'' nettopp var Beijing. Navnene som ble brukt på kinesisk var helt forskjellige fra de som dukket opp hos Marco Polo, men når de talte med mongolske og persiske kjøpmenn fra en av handelskaravanene som kom til Beijing hvert femte år fra [[Sentral-Asia]] for å gi den tributt påkrevd av Ming-hoffet, oppdaget Pantoja og Ricci at mongolene og perserne refererte til Kina og Beijing med navn som ligner ''Catay'' og ''Cambaluc''. Denne opplysning fra Ricci og Pantoja kullkastet de europeiske publikasjoners geografiske antagelser om landet der i øst, der Catay og Kina fremdeles fremsto som to forskjellige land.

Noen jesuitter i [[India]] betvilte imidlertid at Catay og Kina virkelig var det samme landet. Den portugisiske jesuitten [[Bento de Goes]] ble sendt landveien fra India på leting etter Catay. Goes bekreftet endelig at Marco Polos ''Catay'' ikke eksisterte som et land mellom India og Kina, men egentlig var det samme land som Kina.

Den første skriftlige omtale av det faktum at Kina var det samme land som ''Marco Polo''s Catay, vises i Diego de Pantojas brev til Luis de Guzmán, offentliggjort i Valladolid i 1604, elleve år før publiseringen i Tyskland av Matteo Riccis dagbøker som nevnte det samme faktum. Det kan derfor bekreftes at det var Diego de Pantojas brev som den første som avslørte for europeerne fraværet av et separat ''Catay''.<ref>Zhang Kai (1997), s. 147.</ref>

Diego de Pantojas bidrag til utviklingen av et romaniseringssystem for kinesisk til [[det latinske alfabet]] var også viktig. Dette var et arbeid som var blitt innledet av pater Matteo Ricci i 1605, og som ville kulminere med pater [[Nicolas Trigault]] i 1623. Trigault selv, i forordet til sin fonetiske ordbok ''Xiru Ermu Zi'' (西儒耳目資 – «Hjelp til vestlige lærdes ører og øyne»), anerkjente sin gjeld til Matteo Ricci, Lazzaro Cattaneo og Diego De Pantoja.

En annen jesuitt, den tyske [[Athanasius Kircher]], tilskrev sin forståelse av kinesiskes fonetikk til Diego de Pantojas forklaringer om språkets fem toner.<ref>Zhang Kai (1997), s. 157.</ref>