Redigerer
Diabetes
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Patogenese og symptomer == Insulinet benyttes til å flytte sukker mellom utsiden av cellene til innsiden av cellene så [[celle]]ne skal kunne nyttiggjøre seg [[sukker]]et i blodet. Ved insulinmangel hos en person med diabetes hoper sukker seg opp i blodet, dersom sukkernivået i blodet blir høyt (over 10 mmol/l) vil det også utskilles sukker i [[urin]]en. Symptomer på diabetes er slapp, sliten, energiløs, tørste, økt [[urin]]utskillelse, kløe i [[hud]] og [[slimhinne]]r, særlig omkring kjønnsorganene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/hva-er-diabetes/symptomer/|tittel=Symptomer på diabetes|besøksdato=2021-01-06|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Langtidsskadene på de minste blodårene i netthinne, nyrer, nerver og føtter kan etter hvert gi svekket syn, dårlig nyrefunksjon, nedsatt følelsessans og nedsatt sirkulasjon i føtter og huden. Diabetes kan opptre i alle aldre, men er mest vanlig hos eldre (type 2). Ved bruk av [[doping]], spesielt i form av [[insulin]] for å få større [[muskler]], påfører man kroppen de samme symptomene. Behandlingen består i å holde sukkermengden i blodet på riktig nivå. Blir den for lav, oppstår [[hypoglykemi]]. ''Føling'' er en spesiell opplevelse personer med diabetes har enten når blodsukkeret er lavt (3,9 mmol/l eller lavere), eller når det synker fort. Lavt blodsukker (hypoglykemi) kan oppstå ved for lite matinntak, for mye mosjon eller anstrengelse, eller på grunn av for mye insulin. Pasienten vil merke for eksempel [[slapphet]], [[svetting]], [[angst]], [[sult]]følelse, [[synsforstyrrelse]]r, [[omtåkethet]] og i verste fall [[koma|bevisstløshet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/diabetes-type-1/behandling/blodsukker/foling-og-lavt-blodsukker/?_t_id=amnTdSMhH3wv_zFhi1oXDA%3d%3d&_t_uuid=Wne8oOCyQECcO_KGfCD-xg&_t_q=lavt+blodsukker&_t_tags=language%3ano%2csiteid%3af9d62586-0f79-46a7-96b7-bad4fff47433%2candquerymatch&_t_hit.id=Diabetesforbundet_Web_Features2020_AcademicArticle_AcademicArticlePage/_7bf2f6ee-3f81-4c0e-bf24-5200250c93ac_no&_t_hit.pos=2|tittel=Lavt blodsukker og føling|besøksdato=2021-01-06|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>Tilstanden kalles også ''insulinsjokk'', som ubehandlet kan føre til koma → insulinkoma. Dette kan avhjelpes ved at pasienten spiser eller drikker noe som inneholder sukker, som for eksempel sukkerbiter, juice, brus eller lignende, gjerne sammen med mat som gir blodsukkerstigning med lenger varighet enn sukker og saft (brødskiver/knekkebrød). Blir mengden blodsukker altfor høy ([[hyperglykemi]]) pga. insulinmangel, kan pasienten miste bevisstheten. Tilstanden kalles gjerne syreforgiftning (ketoacidose).<ref>{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/diabetes-type-1/behandling/blodsukker/syreforgiftning/|tittel=Syreforgiftning (diabetisk ketoacidose)|besøksdato=2023-11-20|forfattere=|dato=2020-12-08|forlag=|sitat=}}</ref> Diabetes mellitus vil over tid gi økt risiko for senskader. Risikoen kan reduseres betraktelig med adekvat behandling. Senskadene inndeles i såkalt mikrovaskulære<ref>{{Kilde artikkel|tittel=10. Microvascular Complications and Foot Care: Standards of Medical Care in Diabetes-2018|publikasjon=Diabetes Care|doi=10.2337/dc18-S010|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29222381|dato=januar 2018|etternavn=American Diabetes Association|serie=Suppl 1|bind=41|sider=S105–S118|issn=1935-5548|pmid=29222381|besøksdato=2018-08-22}}</ref> og makrovaskulære<ref>{{Kilde artikkel|tittel=9. Cardiovascular Disease and Risk Management: Standards of Medical Care in Diabetes-2018|publikasjon=Diabetes Care|doi=10.2337/dc18-S009|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29222380|dato=januar 2018|etternavn=American Diabetes Association|serie=Suppl 1|bind=41|sider=S86–S104|issn=1935-5548|pmid=29222380|besøksdato=2018-08-22}}</ref> senskader. De mikrovaskulære senskader er blant annet et resultat av at de minste blodårene skades over lang tid med høyt blodsukker. Blodårene som blir rammet er de fineste årene i nyrene, netthinnen i øyet, i perifere nerver og i bena. Dette gir dårlig blodsirkulasjon som kan gi [[koldbrann]] i bena, i noen tilfeller med [[amputasjon]] som følge. Det kan også føre til [[syn]]ssvekkelse eller blindhet, [[nyre]]skade eller [[ereksjon]]ssvikt og/eller [[nerve]]skade. De makrovaskulære senskader omfatter betennelse og karskade i de store kar i kroppen, som kan føre til hjerteinfarkt, slag og dårlig blodsirkulasjon i armer og ben. Pasienter med diabetes type 2 har økt risiko for hjerte-kar sykdom, og data fra det svenske diabetesregisteret viser at ca. 1/3 av de som får medisin for diabetes type 2 også får behandling for hjerte- og karsykdom <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Incidence, prevalence and mortality of type 2 diabetes requiring glucose-lowering treatment, and associated risks of cardiovascular complications: a nationwide study in Sweden, 2006-2013|publikasjon=Diabetologia|doi=10.1007/s00125-016-3971-y|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27189067|dato=august 2016|fornavn=Anna|etternavn=Norhammar|etternavn2=Bodegård|fornavn2=Johan|etternavn3=Nyström|fornavn3=Thomas|etternavn4=Thuresson|fornavn4=Marcus|etternavn5=Eriksson|fornavn5=Jan W.|etternavn6=Nathanson|fornavn6=David|serie=8|bind=59|sider=1692–1701|issn=1432-0428|pmid=27189067|besøksdato=2018-08-22}}</ref>. En viktig del av behandlingen av diabetes type 2 er derfor å forebygge hjerte- og karsykdom <ref>{{Kilde artikkel|tittel=9. Cardiovascular Disease and Risk Management: Standards of Medical Care in Diabetes-2018|publikasjon=Diabetes Care|doi=10.2337/dc18-S009|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29222380|dato=januar 2018|forfattere=|etternavn=American Diabetes Association|via=|serie=Suppl 1|bind=41|hefte=|sider=S86–S104|issn=1935-5548|pmid=29222380|besøksdato=2018-08-22|sitat=}}</ref>. For en ungdom med diabetes skal blodkarene fungere 50 til 70 år inn i fremtiden. Da er kravene til behandling og blodsukkerkontroll mye strengere enn for pasienter over 60–80 år.{{tr}} Nedsatt [[glukose]]toleranse innebærer at [[blodsukker]]et er forhøyet i lengre tid enn normalt etter et måltid og blir betraktet som forstadiet til type 2-diabetes.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon