Redigerer Det osmanske rike (avsnitt)

==== Første verdenskrig ====
I et siste forsøk på å gjenvinne tidligere tapte områder og utfordre britenes herredømme over [[Suezkanalen]] inngikk den ungtyrkiske krigsminister [[İsmail Enver|Enver Pasja]] en avtale med [[Sentralmaktene]] under første verdenskrig. Dette ledet i utgangspunktet til tre potensielle fronter, hvorav Osmanriket var aktivt på to av dem, men hvor man under krigen primært kom til å forsvare land det allerede holdt fremfor å invadere nye områder eller områder man hadde før 1913. Disse frontene var:
* [[Kampene i Kaukasus]] mot det russiske keiserdømmet og senere [[Den demokratiske republikken Armenia]].
* Kampene i (det øvrige) [[Midtøsten]] mot [[det britiske imperiet]] og lokale uavhengigshetsopprørere som [[araberoppstanden]].
* [[Balkanfronten (første verdenskrig)]] – involverte seg i liten grad, med unntak av å forsvare seg ved [[slaget om Gallipoli]] som akkurat er grensen for Balkan/Europa.

I begynnelsen av krigen hadde Det osmanske rike noe fremgang. De allierte, som nå også omfattet den nydannede [[ANZAC]]-styrken, ble beseiret i [[Irak]] og i forsøket på å erobre [[Gallipoli (Tyrkia)|Gallipoli]]. Britene ble slått tilbake, og noen av de tapte territoriene ble gjenerobret. I [[Kaukasus]] tapte imidlertid osmanene store landområder og over 100&nbsp;000 soldater. Russiske Keiserdømmet hær rykket frem i [[Armenia]] til en linje fra [[Trabzon]], [[Erzurum]] til [[Van (Tyrkia)|Van]]. [[Den russiske revolusjon]] gav Det osmanske rike en sjanse til å slå tilbake, men den britiske offensiven i Midtøsten ble for mye. Osmanene ble beseiret helt mot slutten av krigen av de allierte under ledelse av general [[Edmund Allenby]], med hjelp av arabiske opprørere og [[Thomas Edward Lawrence]].

Under første verdenskrig innledet det ungtyrkiske styret en massiv forfølgelse av den store og innflytelsesrike [[Armenia|armenske]] minoriteten i riket. Konsentrert armensk bosetning fantes i det historiske Armenia i rikets østlige deler mot [[Kaukasus]], men armenere utgjorde også et stort innslag i bybefolkningen i hele riket, hvor de var kjent som dyktige handelsmenn. De første isolerte massakrene mot armenere i det østlige [[Anatolia]] ble opptakten til en statlig organisert utryddelsesaksjon, til dels med bakgrunn i frykten for at armenerne skulle gå sammen med rikets kristne fiender.

I 1915 innførte staten lover rettet mot armenere, og organisasjonen ''Teşkilat-ı Mahsusa'' ble opprettet for å gjennomføre deportasjoner over de neste to år. Kanskje så mange som én million armenere ble drept eller omkom under deportasjonene. Antallet døde er imidlertid usikkert og omstridt, og den tyrkiske stat benekter at det fant sted. (''Se [[Folkemordet på armenerne]] for mer informasjon'').