Redigerer
Det nyassyriske rike
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Asurbanipal === [[Fil:Destruction of the Elamite city of Hamanu 645-635 BCE.jpg|thumb|right|Ashurbanipals brutale kampanje mot Susa er triumferende tatt vare på i dette relieffet som viser ødeleggelsen av Susa i 647 f.Kr. Flammene stiger fra byen mens assyriske soldater bryter den ned med hakker og kujern og bærer bort byttet.]] Ashurbanipal, eller ''Ashur-bani-apli'', etterfulgte sin far Asarhaddon på tronen. Han fortsatt planen med å invadere og dominere Egypt, deretter ble han distraherte til å måtte forholde seg til presset fra medierne i øst, og kimmeriere og skyterne i nord for Assyria. Han installerte en innfødt egyptisk farao, [[Psammetik I]] (assyrisk: ''Nabu-šēzibani''), som vasallkonge i Egypt i 664 f.Kr. Etter at Gyges av Lydia appellerte for assyrisk hjelp mot kimmeriere ble avslått, ble [[Lydia|lydiske]] leiesoldater sendt til Psammetik. Ved 652 f.Kr. følte Psammetik seg sterk nok til å erklære uavhengighet fra Assyria, og det skjedde på samme tid som Ashurbanipals eldre bror [[Šamaš-šuma-ukin]] ble preget av babylonsk nasjonalisme og blitt trett av å være underlagt sin mektigere bror. Han innledet en betydelig [[borgerkrig]] det samme året. Et nytt dynasti i Egypt opprettet derimot fredelige diplomatiske forbindelser med Assyria. Šamaš-šuma-ukin forsøkte å utløse et stort opprør som omfattet mange underlagte vasallstater mot Ashurbanipal, men det feilet. Opprøret varte fram til 648 f.Kr. da Babylon ble angrepet og herjet. I desperasjon satte Šamaš-šuma-ukin palasset i brann og drepte seg selv. Ashurbanipal dro deretter videre for å straffe kaldeerne, araberne og [[Nabateere|nabateerne]] som hadde støttet det babylonske opprøret. Han invaderte [[Den arabiske halvøy]]a og underkastet araberne, inkludert den mektige [[Kedarittere|kedarstammen]], tok stort krigsbytte tilbake til Nineve og drepte de arabiske høvdingene, Abiate og Uate. Nabateerne som bodde sør for [[Dødehavet]] og i nordlige Arabia og kaldeerne lengst sør i Mesopotamia ble også beseiret og underkastet. Elam ble angrepet på nytt, underkastet og herjet i 646 f.Kr. og 640 f.Kr., og dets hovedstad [[Susa]] ble plyndret. Ashurbanipal fremmet kunst og kultur, og fikk bygd et stort bibliotek med kileskrifttavler ved Nineve. Etter at det babylonske opprøret var blitt knust, sto Ashurbanipal fram som herre av et veldig rike. I øst var Elam herjet og ødelagt, [[Mannaiere|mannaierne]] og de iranske perserne og medierne var underkastet som vasaller. I sør var Babylonia blitt okkupert, kaldeerne, araberne, sutunomaderne og nabateerne var blitt underkastet, det nubiske riket knust og Egypt betalte tributt. I nord hadde skyterne og kimmerierne forsvunnet og fordrevet fra assyrisk område, Urartu, Frygia, Kordiene og de nyhettittiske bystatene var blitt underlagt som vasaller og Lydia ba om assyrisk beskyttelse. I vest hadde Aramea (Syria), Fønikia, Israel, Judea, Samarra, og Kypros underkastet seg, og de hellenistiske innbyggerne i [[Karia]], [[Kilikia]], [[Kappadokia]], og [[Kommagene]] betalte tributt til Assyria. Landet var nå sterkere enn noen gang, men den lange kampen med Babylonia og Elam, og den stadige krigføringen for å kontrollere og utvide riket i alle retninger hadde utmattet Assyria. Det hadde blitt tappet for rikdom og arbeidskraft, de herjete provinsene kunne ikke yte de ressurser som det var behov for, og det var vanskelig å finne nok soldater for å beskytte det veldige riket. Assyria var derfor dårlig forberedt for å møte og stå imot fornyete horder av skytere som nå begynte å angripe grensene i nord og nordøst. Etter at assyrerne ødela Elam, hadde Media begynt å vokse seg mektig, og ble en dominerende makt blant de iranske folkene som hadde begynt å bosette seg i regionene øst for Mesopotamia i tiden rundt 1000 f.Kr. på kostnad av perserne og føriranske elamittene og mannaierne, og de var mot slutten av Ashurbanipals styre kun i navnet assyriske vasaller. Anatolia var også fylt med fiendtlige skytere og kimmerierne som hadde veltet Urartu, Lydia og Frygia før assyrerne klarte å slå dem tilbake. Så lenge Ashurbanipal fortsatt levde hadde Assyria en autoritet som var i stand til å kontrollere disse stadige truslene.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon