Redigerer Det indre marked (avsnitt)

===Målsetting===
Tanken var å fjerne hindre for handel over landegrenser innenfor EF noe som var ventet å skape mer konkurranse blant bedrifter i alle medlemsland. Et mål var å møte utfordringen fra USA og Japan, og gjøre Europa til en ledende økonomiske region. De største konsekvensene var ventet for næringer som var skjermet mot utenlandsk konkurranse gjennom politisk bestemte reguleringer inkludert toll, kvotebegrensninger, [[konsesjon]]splikt eller standardisering. I 1990 ble det anslått at tjenesteytende næringer (særlig finanssektoren og forretningsmessig tjenesteyting) i største grad ville merke økt konkurranse ved innføring av det indre marked.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Halvorsen, Knut | utgivelsesår = 1990 | tittel = Alternative tilpasninger til EFs indre marked: generelle utviklingstrekk med konsekvenser for den regionale utvikling | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk institutt for by- og regionforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081008067 | side = }}</ref> Et mål var å stimulere til økonomisk vekst i medlemslandene. EF ble sammenlignet med USA der handel og annen næringsvirksomhet over delstatsgrensene kunne skje uten vesentlige hindringer. Paolo Cecchini anslo 1988 anslått at det indre markedet i løpet av 5-6 år etter iverksetting ville bidra til 5 % vekst i [[BNP]] og 6 % lavere priser.<ref name="Cecchini">{{ Kilde bok | forfatter = Cecchini, Paolo | utgivelsesår = 1988 | tittel = Europa '92: realiseringen av det indre marked | isbn = 8273460428 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dagens næringsliv | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082801045 | side = }}</ref>

[[Jon Erik Dølvik]] nevner at det utover de overordnete mål om økonomisk vekst og styrking overfor Japan og USA var få omforente målsettinger. Dette skyldes at medlemslandene har ulike interesser og EFs institusjoner var innbyrdes uenige. Noen betraktet det indre marked som et steg på veien mot politisk og økonomisk institusjon, mens blant andre statsminister [[Margaret Thatcher]] betraktet det indre markedet som sluttpunktet for integrasjon i EF.<ref name="Dolvik" />{{rp|65-66}}

Ifølge Dølvik var fire delmål i diskusjonene før innføringen av det indre marked:<ref name="Dolvik" />{{rp|66-67}}
* Utvidelse av markedet og stordriftsfordeler. Dette ble antatt å lede til bruk av moderne teknologi, mer spesialisering, bedre produkter og lavere priser.
* Mer konkurranse og mindre proteksjonisme. Ved å fjerne handelshindre mellom land ville flere bedrifter kunne konkurrere.
* Møte konkurranse fra USA, Japan og andre land. Bakgrunnen var at vesteuropeisk næringsliv hadde tapt konkurranseevne.
* Virkemiddel for økt politisk integrasjon i EF.