Redigerer Det Konservative Folkeparti (avsnitt)

==== Turbulens i Konservativ Ungdom ====
Konservativ Ungdom hadde i [[mellomkrigstiden]] opp mot 30&nbsp;000 medlemmer. I begynnelsen av 1930-årene gjennomgikk organisasjonen en ideologisk nyorientering, hvor man med utgangspunkt i radikalkonservative tanker styrket det sosiale fokuset og kritikken av liberalismen. Store deler av Konservativ Ungdom gav også uttrykk for en kritikk av parlamentarismen og de krisene som man mente den hadde medført, og de lot seg inspirere av [[korporativisme]] etter mønster fra den italienske [[fascisme]]n.<ref name="Skou" />

De øvrige politiske ungdomsorganisasjonene opplevde også en betydelig radikalisering, og [[Danmarks Socialdemokratiske Ungdom]] (DSU) og [[Danmarks Kommunistiske Ungdom]] (DKU) ble de første som innførte uniformering. Snart fulgte kretser av Konservativ Ungdom etter med rideklær, lange støver, marsjerende stormtropper og [[Hitlerhilsen|oppstrakt høyrearm]] som hilsen.<ref name="Historie 1941-1960" /><ref name="Pedersen" /> Iblant oppstod det regelrette sammenstøt mellom medlemmer av Konservativ Ungdom, DSU og DKU. I 1933 innførte Folketinget forbud mot politiske uniformer. Da [[jødeforfølgelsene]] i Tyskland ble allment kjent ble det tatt avstand fra [[nazisme]]n.<ref name="Pedersen" />

[[Jack G. Westergaard]] satt som formann i Konservativ Ungdom 1932–1936 og var den fremste eksponenten for organisasjonens ideologiske nyorientering. I 1936 lyktes John Christmas Møller og [[Poul Sørensen (politiker)|Poul Sørensen]], begge med sterkt demokratiske idealer, i å felle Jack G. Westergaard som formann og innsette [[Aksel Møller]] i hans sted. Møller sørget for at organisasjonen holdt seg til en demokratisk, moderat og konservativ linje, og den tidligere ideologiske nyorienteringen ble utsatt for kritikk. I tiden frem mot andre verdenskrig identifiserte Konservativ Ungdom nazismen og [[kommunisme]]n som nasjonens hovedfiender og søkte i tale, skrift og agitasjon å bekjempe disse bevegelsene.