Redigerer Den nederlandske gullalderen (avsnitt)

=== Religiøs toleranse ===
Da de [[De forente Nederlandene|forente provinser]] var oppstått av motstanden mot religiøs undertrykkelse, fikk borgerne fra begynnelsen av [[religionsfrihet]]. Nyheten om denne toleransen bredte seg raskt og medførte at protestanter, jøder, [[hugenott]]er og andre religiøst forfulgte fra Spania, Portugal og andre nasjoner – og især fra de spanskbesatte sydprovinsene – strømmet inn i landet. [[Kalvinisme]]n ble den fremherskende religionen; i begynnelsen av århundret var det imidlertid en strid om [[predestinasjonslæren]] mellom [[remonstrant]]er, tilhengere av [[Jacob Arminius]] og kontraremonstranter som fulgte [[Franciscus Gomarus]]' lære.

[[Fil:Spinoza.jpg|thumb|Den religionskritiske [[Baruch de Spinoza]] fikk merke at det fantes grenser for toleransen i [[De forente Nederlandene]].<br />Maleri av ukjent kunstner]]

Også [[humanisme]]n hadde etablert seg med en av sine fremste talsmenn [[Erasmus|Erasmus av Rotterdam]]. Den hadde like stor betydning for den kulturelle og sosiale overgangen fra middelalder til nyere tid, som den hadde for dannelsesbevegelsen og delvis også for det tolerante klimaet. Det var allikevel ikke lett å opprettholde toleransen overfor katolikker, da religion hadde spilt en viktig rolle i uavhengighetskrigen. Fiendtlige tilbøyeligheter søkte man i vid utstrekning å overvinne med penger. Derfor kunne katolikker for eksempel kjøpe tillatelse til å arrangere festligheter, men de kunne ikke oppnå offentlig ansettelse. Det samme gjaldt for de nederlandske [[mennonitt]]er og [[jøde]]r. Imidlertid var nivået for religiøs toleranse tilstrekkelig høyt til å tiltrekke seg religiøst forfulgte fra andre land, hvor især jødiske handelsfolk fra Portugal brakte med seg stor velstand. Likeledes medførte annulleringen av [[Ediktet i Nantes|ediktet fra Nantes]] i Frankrike i 1685 til at mange franske huguenotter dro til Nederlandene, mange av dem var handelsfolk. En innvandrer kunne ta åtte [[Nederlandske gylden|gylden]] med inn i provinsene – det svarte omtrent til årshyren for en nederlandsk sjømann og bidro derfor betraktelig til statskassen. Mange av Europas klokeste hoder endte med å være samlet i Nederlandene.

Toleransen hadde imidlertid sine grenser. Filosofen [[Baruch Spinoza]] offentliggjorde sin ''Tractatus theologico-politicus'' anonymt og med falsk angivelse av utgiveradresse fordi han fryktet for konsekvenser fra både kirke og stat. I dette verket gikk han inn for trosfrihet og toleranse og krevde en stat som verner om sine borgeres frihet. Til slutt ble Adriaan Koerbagh, en venn og tilhenger av Spinoza, fenglet på en anklage om utgivelse av opphissende skrifter. Han døde etter et år i fangenskap.<ref>Blant annet [http://www.philosophiebuch.de/mautspin.htm Fritz Mauthner: ''Spinoza''] {{Wayback|url=http://www.philosophiebuch.de/mautspin.htm |date=20110630121640 }} &nbsp; og &nbsp; [http://books.google.de/books?id=ZMgFCxR0k_YC&pg=PA48&lpg=PA48&dq=spinoza+toleranz+grenzen&source=web&ots=QpT-I7Viid&sig=MuoNuE_WrEi-fput1ZL0BnKQc_w&hl=de M. Walther (ufg.): ''Spinoza – Lebensbeschreibungen und Dokumente''] {{Wayback|url=http://books.google.de/books?id=ZMgFCxR0k_YC&pg=PA48&lpg=PA48&dq=spinoza+toleranz+grenzen&source=web&ots=QpT-I7Viid&sig=MuoNuE_WrEi-fput1ZL0BnKQc_w&hl=de |date=20160224023601 }}.</ref> og ''Tractatus'' ble forbudt i 1674.