Redigerer Den lille istid (avsnitt)

== Klimaendringene ==
=== Temperaturene ===
Omkring 1850 begynte klimaet å bli varmere, og den lille istid sluttet. Noen [[klimaendring]]-kritikere mener at Jordens klima fortsatt er i en omstillingsfase etter den lille istid, og at menneskelig aktivitet ikke spiller en avgjørende rolle i den [[global oppvarming|globale oppvarming]],<ref>{{Cite news |last=Steigerwald |first=Bill |title=The politics of global warming |date=10. februar 2007 |publisher=Pittsburgh Tribune-Review |url=http://www.pittsburghlive.com/x/pittsburghtrib/news/mostread/s_492572.html |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071209122810/http://www.pittsburghlive.com/x/pittsburghtrib/news/mostread/s_492572.html |archivedate=2007-12-09 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-12-12 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071209122810/http://www.pittsburghlive.com/x/pittsburghtrib/news/mostread/s_492572.html |arkivdato=2007-12-09 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.pittsburghlive.com/x/pittsburghtrib/news/mostread/s_492572.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-12-12 |arkiv-dato=2007-12-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071209122810/http://www.pittsburghlive.com/x/pittsburghtrib/news/mostread/s_492572.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite news |last=Solomon |first=Lawrence |title=Little Ice Age is still with us |date=30. mars 2007 |publisher=National Post |url=http://www.canada.com/nationalpost/news/story.html?id=94b7d021-c5da-4e82-b37f-53d338709fb1}}</ref>  men denne oppfatningen har ikke større oppslutning. Den vanlige vitenskapelige oppfatning av klimaendringene de siste 50 år, er at disse er knyttet til økningen av CO<sub>2</sub> i atmosfæren forårsaket av menneskelig aktivitet. Det er mindre enighet om årsaksforholdene for tidsperioden før 1950.

Som til alle tider har temperaturen også før 1750 variert en god del. Vi har hatt kalde og varme perioder. Det som likevel er interessant er om temperaturen gjennomgående avvek vesentlig fra middelforholdene slik vi kjenner dem i dag. Vi mangler norske temperaturmålinger før 1761. Så for å få instrumentelle data må vi dra ut av landet. Ser vi på temperaturmålinger i Midt-England<ref>Manley G (1953): ''The mean temperature of central England 1698- 1952'', Quart. J. of the Royal Meterological Society; Wishmann, E. H. (1979): ''Studiet av Ryfylkes klimahistorie i sein- og postglacial tid''</ref> fra år 1700 og fram til idag, kan temperaturen ikke ha vært så lav at den kan ha influert kornproduksjonen i Norge i nevneverdig grad. Ser vi på sommertemperaturen (juni-august) for Midt-England for perioden 1698-1750 er middelverdien nøyaktig den samme som for perioden 1698-1950. Det eneste året med virkelig dårlig sommer i Midt-England var i 1725. Det er i Norge likevel rapportert om en del kalde somre i enkelte år som i 1740-42, uten at vi finner tilsvarende forhold i England.

=== Nedbørsforholdene ===
Veksten i breene er styrt av to forhold. Det ene er hvor mye nedbør som faller som snø i løpet av vinteren og av hvor mye som smelter i løpet av sommeren (sommertemperaturen). Når [[glasiolog]]ene skal forklare veksten i breene, har de ofte antatt at nedbørmengdene er konstante, og prøvd å forklare veksten ved å endre på temperaturen. En historisk temperaturutvikling basert på en slik antakelse trenger ikke å være rett. Den store jordskredaktiviteten kan ha sin årsak i en økning av grunnvannsstanden som har gjort at skråninger som tidligere har vært stabile, har blitt ustabile. Når grunnvannsstanden har økt, kan det skyldes økte middelverdier for nedbøren. Når det i denne tida ofte var voldsomme flommer må vi tro at også spredning i nedbøren har vært større enn i dag.<ref>Kvitrud, Arne (1990): «‘Den lille istida’ 1650-1750» i: ''Ætt og heim, lokalhistorisk årbok for Rogaland''.</ref>

=== Isforholdene===
Isprøver tatt fra innlandsisen på Grønland tilsier ikke noe spesielt kaldt klima der.<ref>Gribbin J og Gribbin M : «Climate and history : the Westvikings' saga» i: ''New Scientist'' 20. januar 1990.</ref>

===Isbreer===
Det har blitt rapportert om at [[isbre]]ene i [[Norge]] vokste, og at flere gårder måtte fraflyttes. Liknende rapporter kommer fra [[Alpene]], [[New Zealand]] og [[Andes]]fjellene.  I denne perioden ble de Norske koloniene på [[Grønland]] og i [[Nord-Amerika]] fraflyttet, og på [[Island]] sank folketallet kraftig. Det finnes mange historier om dårlige år fra både Norge og Skottland. Den engelske forfatteren [[Charles Dickens]] skrev på 1800-tallet om hvit engelsk jul som det mest naturlige man kunne tenke seg.