Redigerer Den kinesiske patriotiske katolske forening (avsnitt)

===Katolske biskoper i og utenfor KPKA===
Vatikanet har aldri erklært at katolikker som tar del i KPKA-godkjente gudstjenester skulle være skismatikere. Siden 1957 er en rekke biskoper blitt ordinert uten pavelig mandat, av biskoper som mer eller mindre frivillig hadde gått med i KPKA, men disse illegitime bispevielser ble ikke kjent kirkerettslig ugyldige. Dette innebærer at den alminnelige sakramentsforvaltning av de sakramenter som krever at de utøves av geistlige stående i apostolisk suksesjon, betraktes som gyldige av Vatikanet (f.eks. nattverd, skriftemål, ordinasjoner).

Siden 1980-tallet har dessuten stadig flere av de illegitimt bispeviede biskoper innen den regjeringsgodkjente kirkelige struktur underhånden innhentet etterhånds legitimering av sine bispevielser. Dette innebærer at det i dag (2007) bare er noen ganske få av de rundt 70 KPKA-approberte biskoper i Kina som fremdeles anses som illegitime biskoper.

Flertallet av de biskoper som ledet kirken i det kommunistiske Kinas tidligste år, nektet å tilslutte seg KPKA, og ble av den grunn utsatt for forfølgelser og fengsel – og det var flere som enten døde i fangenskap eller ble henrettet. Etter [[kulturrevolusjonen]], da samtlige katolske biskoper (og prester, søstre og kirkefolk forøvrig) ble utsatt for forfølgelser enten de var i eller utenfor KPKA, var det fremdeles et mindre antall Roma-tro biskoper som fremdeles var i live. Én av dem, biskop [[Joseph Fan Xueyan]] av [[Baoding]], konsekrerte i [[1981]] tre nye biskoper, uten å ha innhentet Romas tillatelse. Denne tillatelsen kom imidlertid kort tid etter, og paven gav da de Roma-tro biskoper en situasjonsbetinget fullmakt med å fortsette å ordinere egnede Roma-tro prester til biskoper. Etter nå år økte dermed gruppen Roma-tro «undergrunnsbiskoper» til over 50 (inkludert et titall overlevende fra 1940- og 50-tallets legitime bispeordinasjoner).

Denne ekstraordinære tillatelsen gitt til undergrunnsbiskoper om nye bispevielser uten forhåndsklarering med paven gjaldt helt til Roma tolv år etter fant at forholdene hadde endret seg slik at slik klarering var praktisk gjennomførbar, og på et møte i Vatikanet mellom sakkyndige og avsvarlige innen [[Statssekretariatet]] og [[Kongregasjonen for troens utbredelse]] ble det den [[26. september]] [[1993]] besluttet å trekke tilbake spesialtillatelsen.<ref name="30giorni.it">[http://www.30giorni.it/us/articolo.asp?id=12905] {{Wayback|url=http://www.30giorni.it/us/articolo.asp?id=12905 |date=20070929091050 }} www.30giorni.it: The long road and "accidents along the way". Nettsted besøkt 8. april 2007]</ref> Dette skiftet sammenfalt med at de illegitime KPKA-biskoper begynte å henvende seg underhånden for å få sine ordinasjoner legitimert. Romas nye holdning fra 1993 hadde etterhvert den effekt at det ble slutt på ordinasjonen av nye «undergrunnsbiskoper»: Siden annen halvdel av [[1990-årene]] er det såvidt kjent ikke kommet noe ''nihil obstat'' for flere undergrunnsbiskoper.<ref name="30giorni.it"/>

Det ble samtidig bestemt at KPKAs bispekandidater kunne henvende seg til Roma og innhente forhåndsklarering av sine ordinasjoner. Til å begynne med ble det holdt stille med at de nye KPKA-biskoper som regel alltid hadde fått slik tillatelse. I Roma ble det aldri offentliggjort gjennom de vanlige pressebulletiner eller oversikter over katolske biskoper, men i Kina ble det på kirkelig hold ettersom årene gikk mer og mer en «offentlig hemmelighet» at det var slik det hang sammen, selv om det pavelige mandat ikke ble opplest under ordinasjonsmessene eller omtalt i andre offisielle sammenhenger.