Redigerer Den katolske kirke i Norge (avsnitt)

== Kirken i moderne tid==

=== Struktur ===
I den katolske kirke er den viktigste enheten [[bispedømme]]ne. Disse kan være samlet under et [[erkebispedømme]], eller stå direkte under paven i Roma. Bispedømmene er videre inndelt i menigheter. Disse kan igjen være inndelt i mindre enheter, kapelldistrikter, der det er nødvendig.

====Bispedømmer og stift====
I 1667 besluttet [[den hellige stol]] at Norge skulle underlegges det [[apostolisk vikariat|apostoliske vikariat]] Calenberg, Göttingen og Grubenhagen med sete i [[Bremen]]. Tre år senere fikk dette vikariatet navnet ''Vikariatet for de nordiske misjoner''. I 1781 ble den [[Skandinavia|skandinaviske]] halvøy skilt ut i det [[apostolisk prefektur|apostoliske vikariat]]et Sverige, med sete i [[Stockholm]].

I 1852, ni år etter at den første menigheten i moderne tid ble opprettet i landet, fikk Norge en egen, katolsk jurisdiksjon, det apostoliske prefekturet ''Nordpolmisjonen''. Denne dekket også bl.a. Island og Grønland. Så, i 1868, kom den første landsdekkende jurisdiksjon etter reformasjonen, misjonsområdet Norge, som ble oppgradert til prefektur i 1869 og vikariat i 1892.

I 1931, etter at biskopen hadde sittet værfast i Hammerfest en vinter, kom man til at hele Norge ikke kunne administreres fra Oslo. Dermed ble vikariatet Norge delt i vikariatet Oslo og misjonsområdene (sui iuris) Midt-Norge og Nord-Norge. Midt-Norge ble prefektur i 1935, og Nord-Norge i 1944.

Neste organisatoriske endring kom i 1953. Da ble det besluttet at Oslo ikke lenger var å regne som et misjonsområde, og vikariatet ble oppgradert til bispedømme. Midt-Norge ble samme år vikariat, og Nord-Norge fulgte to år senere.

I 1979 ble Midt- og Nord-Norge oppgradert til territorialprelaturer og fikk nye navn etter bispesetene i Trondheim og Tromsø. Dermed har de samme status som bispedømmer i de fleste henseender, men da de fortsatt er svært avhengige av økonomisk hjelp utenfra og har svært få prester rekruttert fra egne rekker, kan de ennå ikke oppnå status som regulære bispedømmer. Da prelatur er en ukjent enhet i norsk språk besluttet man å bruke den gamle betegnelsen ''stift'' om dem, slik at man innen den katolske kirke snakker om [[Oslo katolske bispedømme]] og [[Trondheim katolske stift|Trondheim]] og [[Tromsø katolske stift]].

====Menigheter====
Den katolske kirke i Norge besto pr oktober 2015 av 33 menigheter og 3 kapelldistrikt. Nedenfor er disse rangert etter kirkedistrikt og kronologisk etter opprettelsestidspunkt som «stasjon» eller menighet.

'''I Oslo katolske bispedømme''':
[[Fil:St. Gudmund kirke (2).jpg|thumb|St. Gudmund kirke på Jessheim]]
*1843: [[Sankt Olav domkirke (Oslo)|St. Olav]] (Oslo) 
*1858: [[St. Paul menighet, Bergen|St. Paul]] (Bergen) 
*1870: St. Peter (Halden) 
*1878: St. Birgitta (Fredrikstad)
*1889: [[Vår Frue kirke (Porsgrunn)|Vår Frue]] (Porsgrunn)
*1890: [[St. Ansgar kirke (Kristiansand)|St. Ansgar (Kristiansand)]]
*1890: [[St. Hallvard kirke og kloster|St. Hallvard]] (Oslo)  
*1898: [[St. Svithun menighet|St. Svithun]] (Stavanger)
*1899: St. Laurentius (Drammen) 
*1911: [[St. Franciskus Xaverius kirke]] (Arendal) 
*1924: [[St. Torfinns kirke|St. Torfinn]] (Hamar) 
*1926: Maria (opprinnelig Jesu Hjerte-menigheten, Stabekk) 
*1926: [[St. Josef menighet|St. Josef]] (Haugesund) 
*1929: St. Olav (Tønsberg)
*1935: St. Teresia (Hønefoss) 
*1952: St. Magnus (Lillestrøm)
*1956: [[Mariakirken på Lillehammer|Mariakirken]] (Lillehammer)
*1989: St. Mikael (Moss) 
*1992: Maria (Askim)
*1993: St. Frans (Larvik)
*2007: St. Thomas (Valdres), ''kapelldistrikt''
*2007: St. Gudmund (Jessheim)
*2007: Sta. Clara (Kongsvinger)
*2010: Johannes Døperen (Sandefjord)
*2013: Johannes (Oslo)
*2018: St. Elisabeth (Eikeli i Bærum)
*2021: Sta. Barbara (Kongsberg)

'''I Tromsø stift''':
[[Fil:St. Michael's Church in Hammerfest.jpg|thumb|St. Mikaels kirke i Hammerfest er verdens nordligste katolske kirke]]
*1859: Vår Frue (Tromsø)
*1874: St. Mikael (Hammerfest, hvori opptatt St. Josef i Alta som ble opprettet 1855) 
*1893: St. Sunniva (Harstad)
*1935: Hl. Familie (Stamsund)
*1951: [[St. Eystein menighet, Bodø|St. Eystein]] (Bodø) 
*1988: Kristus Kongen (Narvik)
*2003: Hl. Ånd (Mosjøen)
*2021: St. Joseph (Alta), ''kapelldistrikt''
*2021: St. Lorenzo Ruiz (Bjørnevatn), ''kapelldistrikt''

'''I Trondheim stift''':
*1902: [[St. Olav domkirke (Trondheim)|St. Olav]] (Trondheim, hvori opptatt Jesu Hjerte som ble opprettet 1872)
*1923: [[St. Sunniva menighet (Molde)|St. Sunniva]] (Molde) 
*1934: St. Eystein (Kristiansund)
*1959: Vår Frue (Ålesund)
*1964: St. Torfinn (Levanger)

===Klostervesen===
Se [[Katolske klostre i Norge]].

=== Mangfold ===
Mangfold preger den katolske kirken i Norge. I tråd med norske regler mottar den katolske kirken i Norge statstilskudd for de katolikkene som er registrert og har norsk personnummer. Per november 2011 var det registrert om lag 98&nbsp;000 katolikker i Norge,<ref>St. Olav kirkeblad nr. 5, 2011, s. 4</ref> altså knappe 2 % av befolkningen på den tiden. På grunn av stor arbeidsinnvandring betjente den katolske kirken i Norge imidlertid om lag 200&nbsp;000 katolikker.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vl.no/kristenliv/over-200-000-katolikker/|tittel=Over 200.000 katolikker - vl.no|besøksdato=2019-06-28|forfattere=|dato=2012-03-01|verk=Vårt Land|forlag=web.archive.org|sitat=|arkiv-dato=2012-03-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120301035500/http://www.vl.no/kristenliv/over-200-000-katolikker/|url-status=yes}}</ref>

Kirkesamfunnet har vokst de siste årene, med medlemmer fra store deler av verden. Av de over 150 000 registrerte medlemmene i den katolske kirken i Norge, er største andelen bosatt på det sentrale Østlandet, med 35 000 registrerte katolikker i Oslo (per mai 2014)<ref>{{Kilde www|tittel = Hvor bor katolikkene?|url = http://www.katolsk.no/nyheter/2014/06/hvor-bor-katolikkene|verk = Den katolske kirke|besøksdato = 2016-02-08}}</ref>.

==== Nasjonaliteter ====
Den største gruppen av [[innvandrere i Norge]] er fra Polen ({{formatnum:97500}}&nbsp;innvandrere per 1. januar 2016).<ref name="ssb.no">{{Kilde www|url = http://ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef|tittel = Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2016|besøksdato = 2016-03-10|språk = nb-NO|verk = ssb.no}}</ref> [[Polen]] er et katolsk land, og mange av innvandrerne derfra oppsøker den katolske kirken i Norge. Den nest største gruppen av innvandrere til Norge kommer fra [[Litauen]] ({{formatnum:37400}}&nbsp;personer), mens innvandrere fra Sverige ligger like bak som den tredje største innvandrergruppen (omtrent {{formatnum:34000}}&nbsp;personer i Norge per 1. januar 2016)<ref name="ssb.no"/>. Arbeidsinnvandringen til Norge fra katolske land har økt etter at mange land ble medlem av [[Den europeiske union|EU]] i 2004. Dette har bidratt til å endre sammensetningen og øke mangfoldet i den katolske kirken i Norge.

Før innvandringen til Norge etter EU-utvidelsen i 2004, viste statistikken til den katolske kirken i Norge at topp 10 grupper for kirkens medlemmer var (etter fødeland)<ref>{{Kilde www|tittel = Katolikker i Norge, etter fødeland|url = http://www.katolsk.no/organisasjon/norge/n2004|verk = Den katolske kirke|besøksdato = 2016-02-08}}</ref>:

* Norge ({{formatnum:19460}})
* Filippinene ({{formatnum:4519}})
* Vietnam ({{formatnum:3687}})
* Chile ({{formatnum:2274}})
* Sri Lanka ({{formatnum:1334}})
* Tyskland (642)
* USA (560)
* Italia (511)
* Frankrike (506)

==== Tilrettelagte tilbud ====
Mangfoldet av nasjonaliteter blant den katolske kirkens medlemmer gjenspeiles i kirkens varierte tilbud.

Det viktigste samlingspunktet for trosutøvelse i den katolske kirken er å feire [[Messe (katolsk)|messe]]. Kirkens mangfold gjenspeiles i de ulike messetilbudene. I [[Sankt Olav domkirke (Oslo)|St. Olav domkirkemenighet]] i Oslo er det syv til åtte messer hver søndag, som holdes på polsk, engelsk, norsk, kroatisk, spansk, fransk og vietnamesisk. I tillegg tilbyr andre menigheter messer på flere andre språk<ref>{{Kilde www|tittel = Messetider for St. Olav domkirkemenighet, Oslo|url = http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Oslo/Olav/liturgi|verk = Den katolske kirke|besøksdato = 2016-02-08}}</ref>.

Den katolske kirken tilbyr [[sjelesorg]] (pastoral omsorg) for sine medlemmer. Dette tilbys gjerne på medlemmenes morsmål, ettersom det er en personlig og sentral del av troslivet. I Oslo katolske bispedømme tilbyr innvandrersjelesorgen sine tjenester til medlemmer fra Burma, Eritrea, Filippinene, Irak (kaldeere), Kroatia, Litauen, Polen, Sri Lanka, Ukraina, Ungarn og Vietnam, i tillegg til alle de fransk- og spansktalende medlemmene, og messer på engelsk - noen særlig innrettet mot afrikanere. De fleste prestene reiser rundt i bispedømmet for å tilby innvandrede medlemmer denne tjenesten, med unntak av polske prester, som er plassert i nesten alle menighetene grunnet den store andelen av polske katolikker i Norge.<ref>{{Kilde www|tittel = Innvandrersjelesorgen – Migrant chaplaincies|url = http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/innvandrersjelesorg|verk = Den katolske kirke|besøksdato = 2016-02-08}}</ref>