Redigerer Den kalde krigs kamp om Tyskland (avsnitt)

==Utfordringer i DDR==
[[File:Bundesarchiv Bild 183-08483-0003, SED-Plakat "SED - Deine Partei".jpg|thumb|Bundesarchiv Bild 183-08483-0003, SED-Plakat "SED - Deine Partei"]]

På begynnelsen av 1950-tallet begynte misnøyen mot DDR-regimet å melde seg. Flere bønder hadde flyktet over til [[Vest-Tyskland]], og resten av befolkningen merket matmangelen. Matrasjoneringer og strenge reguleringer skapte ytterligere misnøye. I juni 1953 ble det arbeideropprør grunnet en ny og tyngre arbeidskvote. 

«Brødre for sol og for frihet»: [[16. juni]] [[1953]] begynte opptakten til arbeideropprøret i Øst-Tyskland. Utbyggingen av det overdådige Stalinallee skulle skje raskt, og det krevdes en svært høy arbeidskvote fra arbeiderne. Flere samlet seg til protest, og det ble utlyst [[generalstreik]] dagen etter – 17. juni. Dokumenter funnet i senere tid tilsier at omtrent en halv million østtyskere deltok i streiken. I Berlin samlet titusener av mennesker seg for å protestere regimet og de sang den gamle arbeidersangen. Brüder, Zur Sonne, zur Freiheit – brødre for sol og for frihet. Protestene ble svart med å sende inn [[Den røde armé]] med titalls stridsvogner. Det ble erklært unntakstilstand samme dag klokken 1300, med påfølgende [[portforbud]]. Oppstanden var til da det største tegnet på østtyskernes misnøye med regimet.
[[Fil:Juggling on the Berlin Wall 1.jpg|thumb|Sjonglør på berlinmuren.]]
Gjenoppbyggingen av østtysk økonomi etter krigen skulle vise seg å være vanskeligere enn for resten av Europa. [[Marshallplanen]] som ble tilbudt hele Europa av USA for gjenoppbygging ble nektet landene innen den Sovjetunionen dominerte sonen. Øst-Tyskland, som hadde lavere status enn resten av Sovjetunionens [[satellittstat]]er, og som ble brukt for å gjenreise Sovjetunionens økonomi, fikk ikke økonomisk støtte derfra. Sovjetunionen hadde en tung gjenoppbyggingsbyrde innenfor egne grenser, og uten krigserstatninger og lån som var avtalt, ble løsningen å trekke krigserstatninger fra Øst-Europa, i særlig grad fra [[Øst-Tyskland]]. 

[[Industri]]en i den østlige sonen besto stort sett av lett industri og hadde tradisjonelt vært avhenging av resten av [[det tredje riket]], samt import fra andre land. Å skape en stabil økonomi krevde satsing på utbygging av tung industri, samt andre sektorer som var underutviklet. Konsumvarer og levestander blant innbyggerne ble nedprioritert. Det ble lagt press på bøndene som hadde privateide gårder om å ta del i større kollektiver. Disse kollektivene kunne bare ansette rundt 15 % av bøndene, og mange nektet å la seg inkorporere. Flere av disse bøndene flyktet til Vest-Tyskland og etterlot seg forlatte gårder, ubrukt og ukultivert land. Denne folkeforflytningen skapte matmangel for landets resterende beboere, som allerede levde på matrasjoner. 
Etter hvert som flere og flere flyktet over til vest ble det stadig vanskeligere å bygge en stabil økonomi for det nye regimet. På tross av forsøk på å vinne over arbeiderne klarte regimet aldri å få en stabil og lojal oppslutning fra arbeiderne. De savnet konsumvarer, godt husrom og bedre lønninger. 

Vest-Tyskland hadde i motsetning klart å bygge en stabil økonomi etter innføringen av den nye [[valuta]]en. Nye varer som kom på markedet grunnet fjerningen av priskontroller, førte til økt forbruk. Den stadige innvandringen av østtyskere gjorde opp for tapet av arbeidskraft under krigen i tillegg til at disse innvandrerne var over gjennomsnittet utdannet. Den voksende økonomien og livsstilen som fulgte med, var synlig for østtyskerne og fristet enda flere over til vesten. I årene fra 1949-52 var det over 675 000 personer som flyktet fra øst til vest.

Det var også flere som valgte å forlate Øst-Tyskland da det ble sterkere diskriminering mot kirkene, forretningsfolk og grensekrysserne. Da grensene mellom de to tyske statene ble stengt 26. mai [[1952]] (operasjon skadedyr) ble delingen av Tyskland desto tydeligere. Men muligheten for å flykte eksisterte fortsatt da grensen i Berlin ikke var sperret. Her kunne man ta seg over til Vest-Berlin og så fly videre til Vest-Tyskland. Flere intellektuelle flyktet fra øst, noe som senere er blitt kalt [[hjerneflukt]]. Et stort antall av Øst-Tysklands ingeniører, leger og næringslivsfolk flyktet, noe som økte regimets økonomiske problemer.  

Denne menneskestrømmen kombinert med krigserstatningene som Sovjetunionen trakk ut og manglende økonomisk bistand utenfra førte til store økonomiske problemer for DDR. De østtyske myndighetene vedtok å stenge «smutthullet» til Vest. Natt til søndag 13. august ga [[Walter Ulbricht]] ordre om å stenge grensen i Berlin. Det begynte med en barriere av piggtråd, små gjerder og militære vaktposter. I løpet av kort tid ble [[Berlinmuren]] reist.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den kalde krigen]]
[[Kategori:DDR]]