Redigerer Den irske borgerkrig (avsnitt)

=== Geriljakrig ===
Etter at de større byene var tatt, fulgte en periode med geriljakrig i grevskapene Cork og Kerry i sør, [[Wexford (grevskap)|Wexford]] i øst og [[Sligo (grevskap)|Sligo]] og Mayo i vest. Det var også sporadiske kamper ved [[Dundalk]], hvor [[Frank Aiken]] ledet den 4. nordlige divisjon av IRA. 

Først etter åtte måneder med sporadisk krigføring endte borgerkrigen. Denne perioden var særlig preget av snikmord og henrettelser. Michael Collins ble drept i et bakhold i [[Béal na mBláth]] i august 1922 av anti-traktatrepublikanere, nær hans hjem i Cork.<ref>I filmen [[Michael Collins (film)|''Michael Collins'']] med [[Liam Neeson]] i hovedrollen fra 1996, møter de Valera drapsmannen til Collins før bakholdet som fører til hans død. Men selv om de Valera var i området på den tiden, antas han ikke å ha beordret attentatet.</ref> Collins’ død førte til ytterligere bitterhet blant Fristatens ledere, og bidro antagelig til å styrke en voldsspiral. Arthur Griffith døde av naturlige årsaker bare ti dager før mordet på Collins, og Fristaten ble deretter ledet av [[W.T. Cosgrave]], mens general Richard Mulcahy var kommandant for Fristatshæren.

På slutten av 1922 og tidlig i 1923 hadde anti-traktat-geriljakampanjen i stor grad blitt redusert til sabotasjehandlinger og ødeleggelse av offentlig infrastruktur som veier og jernbaner.<ref>Hopkinson (1988), s. 199.</ref> Det var også i denne perioden anti-traktatens IRA begynte å brenne hjemmene til Fristatens senatorer og mange hjemmene til den anglo-irske godseierklassen.

I oktober 1922 opprettet de Valera og andre traktatmotstandere en egen «republikansk regjering» i opposisjon til Fristaten. Men de hadde da ikke kontroll over noe sammenhengende territorium, men de Valeras regjering hadde ingen myndighet over befolkningen og praktisk talt ingen støtte utenfor egne rekker. IRA så også bort fra dette, ettersom de regnet sine egne militære ledere som republikkens virkelige regjering.