Redigerer Den greske selvstendighetskrigen (avsnitt)

=== Donau-fyrstedømmene ===
[[Fil:AlexanderYpsilantisPruth.jpg|thumb|left|''Alexander Ypsilantis krysser Prut", maleri av [[Peter von Hess]] (Benaki Museum, Athen).]]

Alexander Ypsilantis ble valgt til leder av Filiki Eteria i april 1820 og han påtok seg oppgaven med å planlegge opprøret. Ypsilantis' hensikt var å få alle kristne på [[Balkan]] til å gå i opprør mot den osmanske undertrykkelsen, og kanskje tvinge Russland til å blande seg inn på deres side. Den 22. februar krysset han elven [[Prut]] med sine tilhengere og gikk inn i [[Donau-fyrstedømmene]].<ref name="Clogg32">Clogg (2002), ''A Concise History of Greece'', s. 32</ref> For å oppmuntre de lokale kristne rumenere til å delta uttalte han at han hadde «støtte fra en stormakt», noe som antydet Russland. To dager senere utstedte han en proklamasjon som oppfordret alle grekere og kristne til å reise seg mot de muslimske osmanene.<ref name="Clogg32"/> [[Michael Soutzos]], den gang fyrste av [[Moldavia]] og et medlem av Filiki Etaireia, overlot sin vaktstyrke til Ypsilantis. I mellomtiden hadde [[Den økumeniske patriark av Konstantinopel|den gresk-ortodokse patriark]] [[Georgios av Konstantinopel]] og et kirkemøte bannlyst og ekskommunisert både Ypsilantis og Soutzos ved å utstedte flere kirkebrev, en uttrykkelig og meget klar fordømmelse av revolusjonen i henhold til politikken til den gresk-ortodokse kirke.<ref>Koliopoulos & Veremis (2004), ''Greece: the Modern Sequel'', s. 143–144.</ref>

Istedenfor å gå direkte mot [[Brăila]], hvor han uten tvil kunne ha forhindret den osmanske hæren fra å komme inn i Donau-fyrstedømmene, og hvor han ville ha kunnet tvinge Russland til å akseptere et ''[[fait accompli]]'', «det som allerede har skjedd», ble han værende i Iaşi og hvor beordret henrettelse av flere pro-osmanske moldavere. I [[București]], hvor han ankom tidlig i april etter noen ukers forsinkelser, besluttet han at han ikke kunne stole på [[pandurer]] (soldater) fra [[Valakia]] til at de ville fortsette deres opprør knyttet til [[Oltenia]] (en del av Valakia som ligger vest for elven Olt) og fortsette å støtte den greske saken. Pandurenes leder var [[Tudor Vladimirescu]] som allerede hadde nådd utkanten av București den 16. mars. Da de to lederne møttes ble samtalene og samarbeidet imellom dem drastisk dårligere. Vladimirescus fremste mål var å sikre sin autoritet mot den nyoppnevnte fyrsten Scarlat Callimachi og samtidig forsøke å opprettholde forholdet til både Russland og Det osmanske rike.
<ref>Hitchins (1996), ''The Romanians'', s. 149–150</ref>

På dette tidspunktet ble Kapodistrias, utenriksministeren av Russland, beordret av tsar [[Aleksander I av Russland|Aleksander I]] til sende et brev til Ypsilantis som bebreidet ham for misbruk av det mandat han hadde mottatt av tsaren. Kapodistrias meddelte Ypsilantis at hans navn hadde blitt fjernet fra hærens lister og at han ble beordret til legge ned sine våpen. Ypsilantis forsøkte å overse brevet, men Vladimirescu tok dette som slutten på hans forpliktelser til Eteria. Det brøt ut en konflikt innenfor hans leir og han ble tiltalt og henrettet av Eteria den 26. mai. Tapet av deres rumenske allierte, fulgt av osmansk invasjon av Valakia, sørget for nederlaget til de greske landflyktige og endte med det katastrofale [[slaget ved Dragashani]] og utslettelsen av den greske opprørshæren, «den hellige bande» (som hadde tatt navn etter den historiske [[Thebens hellige bande]] i [[antikken]]) den 7. juni.<ref>Clogg (2002), ''A Concise History of Greece'', s. 33</ref>

[[Fil:Hanging of Patriarch Gregory V.JPG|thumb|right|Maleri av Peter von Hess som avbilder liket av patriark Georgios bli kastet i [[Bosporos]].]]

Alexander Ypsilantis, fulgt av sin bror Nicholas og levningene av hans tilhengere, trakk seg tilbake til [[Râmnicu Vâlcea]] i Romania hvor han tilbrakte flere dager med å forhandle med de [[Østerrike|østerrikske]] myndighetene om tillatelse til å krysse grensen. I frykt for at hans tilhengere ville overgi ham til tyrkerne, hevdet han at Østerrike hadde erklært krig mot Det osmanske rike. ''[[Te Deum]]'' ble sunget i klosteret Cozia, og i påskudd av å ha samtaler med den østerrikske øverstkommanderende, krysset han grensen. Imidlertid hadde den reaksjonære politikken til [[den hellige allianse]] (som hadde blitt opprettet mellom [[Russland]], [[Østerrike]] og [[Preussen]] i [[1815]] på initiativ av tsar Alexander I) ble påtvunget av den [[Det tysk-romerske rike|tysk-romerske]] keiser [[Frans II av Det tysk-romerske rike|Frans II]] og landet nektet å gi tilflukt til ledere av opprør i naboland. Ypsilantis ble holdt i streng forvaring i sju år.<ref>Paroulakis, s. 44.</ref> I [[Moldavia]] fortsatte kampen ennå en stund under [[Giorgakis Olympios]] og [[Yiannis Pharmakis]], men ved slutten av året hadde provinsene blitt pasifisert av osmanene.

Utbruddet av krigen ble møtt med massehenrettelser, rasende angrep som minnet om [[pogrom]]er, ødeleggelser av kirker, og plyndring av greske eiendommer over hele Det osmanske rike. De mest alvorlige grusomheter skjedde i [[Konstantinopel]] og har siden blitt kjent som [[massakrene i Konstantinopel i 1821]]. Den gresk-ortodokse patriark Georgios ble henrettet den 22. april [[1821]] på ordre av sultanen, til tross for patriarkens entydige opposisjon til opprøret. Det førte til store utbrudd av fortvilelse over hele Europa og resulterte i økt støtte til de greske opprørerne.<ref>Clogg, Richard (20. juni 2002): [http://books.google.com/books?id=H5pyUIY4THYC ''A Concise History of Greece'']. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-00479-4. s. 36.</ref> Henrettelsen av patriarken ga også signal om [[terror]] mot grekere i Konstantinopel i neste ukene hvor fanatiske muslimer angrep greske samfunn og ødela kristne kirker. Framtredende grekere ble jaget av osmanske myndigheter og deretter henrettet ved henging eller halshugging.<ref>Clair, William St. (2008): [http://books.google.com/?id=NphFnF2RRKUC&pg=PA7&dq=massacred%2B1821%2Bconstantinople%2Bgreeks#v=onepage&q=massacred%2B1821%2Bconstantinople%2Bgreeks&f=false ''That Greece might still be free''] (Ny rev. utg.) Cambridge: Open Book Publ. ISBN 9781906924003. s. 4</ref> I tillegg ble flere hundre greske handelsfolk i byen også massakrert.<ref>Kossok, Manfred (1989): [http://books.google.com/?id=4kWFAAAAMAAJ&dq=massakriert%2B1821%2Bgriechen%2Bkonstantinopel&q=%22von+Konstantinopel+am+Eingang+seiner+Kathedrale+aufkn%C3%BCpften+und+Hunderte+von+griechischen+Kaufleuten+massakrierten.%22 ''In tyrannos : Revolutionen der Weltgeschichte : von den Hussiten bis zur Commune''] (1. utg.). Leipzig. ISBN 9783361002067. s. 7240</ref>