Redigerer Den greske antikkens litteratur (avsnitt)

=== Komedien ===
[[File:Thalia sarcophagus Louvre Ma475.jpg|thumb|left|[[Thalia]], [[muse]] for komedie, stirrer på komediemaske (detalj fra ''Muses' Sarcophagus'')]]
[[Fil:Dionysos kantharos BM B589.jpg|thumb|right|Dionysos strekker ut sitt drikkebeger, ''kantharos'', sent på 500-tallet f.Kr.]]
Som tragedien oppsto også [[komedie]]n fra et ritual til ære for Dionysos, men i dette tilfellet var stykket fylt med frilynte uanstendigheter, fornærmelser og utskjellinger. I Athen ble komediene en offisiell del av festivalfeiringene i år 486 f.Kr. og priser ble gitt til de beste produksjonene. Som med tragedieforfatterne er det få verker som er blitt bevart av de største komedieskribentene. 

Av verkene til de tidligste forfatterne har bare noe stykker av [[Aristofanes]] (død 385 f.Kr.) blitt bevart for ettertiden. Disse er en skattekiste av [[Humor|komisk]] presentasjon. Han gjorde narr av alle og enhver. For fantasiens mot, for de nådeløse fornærmelsene, for uforbeholdne uanstendigheter, og for skandaløs og grov politisk kritikk, det er knapt noe å sammenligne komediene til Aristofanes med. I ''[[Fuglene (drama)|Fuglene]]'' (414 f.Kr.) holdt han opp [[Athenske demokrati|demokratiet i Athen]] for latterliggjørelse. I ''Skyene'' (423 f.Kr.) angrep han filosofen [[Sokrates]] ved å beskrive en fuglestat i skyene. I ''[[Lysistrata]]'' (411 f.Kr.) fordømte han krigen i seg selv i en tid da [[Peloponneskrigen]] raste mellom [[Athen]] og [[Sparta]]. I alt har 11 stykker av ham blitt etterlatt ettertiden.

Komedien hentet sitt materiale fra samtidens mangfold: politikk, skikker, moter, manerer, laster, døde tradisjoner, bønder, hærførere, slaver og kvinner. Komediedikterne var ikke hemmet med de samme faste bånd som tragikerne, men tok i bruk alle stilistiske effekter tilgjengelig og øste ut hån, forakt og skjellsord, tidvis kamuflert, andre ganger sjokkerende åpent hvor selv ikke gudene gikk fri. Selv under krigen var komedien populær, og det må ha hatt en sterk effekt da en aristofanisk figur som Dikaiopolis i ''Akharnarerne'' slynger ut: «Jeg er kommet hit for å skrike, avbryte og slynge ut skjellsord hver gang noen taler om annet enn fred.»<ref>Finley, M. I. (1980): ''Grekerne i antikken''. Side 89</ref>

En del kjente dramatikere og deres verk er [[Aiskhylos]] (''[[Orestien]]''), [[Sofokles]] (''[[Kong Oidipus]]'', ''[[Antigone (skuespill)|Antigone]]''), [[Evripides]] (''[[Bakkantinnene]]'', ''[[Medeia (skuespill)|Medea]]''), samt nevnte Aristofanes (''Lysistrata''). I alt ca 30 tragedier er bevart, men det er kjent at det ble skrevet mange hundre.