Redigerer Den chilenske uavhengighetskrigen (avsnitt)

== La Patria Nueva - Det nye fedrelandet ==
[[Fil:JuraIndependencia.jpg|thumb|right|Uavhengighetserklæringen 12. februar 1818, malt i [[1945]] av Pedro Subercaseaux. I virkeligheten var det ikke O'Higgins, som er avbildet her, tilstede under uavhengighetserklæringen.]]
I den foreliggende tiden hadde [[Joaquín de la Penzuela]] blitt innsatt som Perús nye visekonge, og han besluttet seg for å gjeninnsette sin svigersønn Mariano Osorio som Chiles generalkaptein, og sendte ham sørover med en ny ekspedisjonsstyrke. Troppene gikk i land i Concepción, og rekrutterte en del amerikanere som deretter ble med i styrken deres. I mellomtiden flyttet San Martín og O'Higgins seg nordover for å stoppe de fremrykkende rojalistene, men styrkene deres ble overrumplet i [[det andre slaget ved Cancha Rayada]], hvor de led et alvorlig nederlag [[18. mars]] [[1818]]. I forvirringen som fulgte ble det spredt et falskt rykte om at O'Higgins hadde dødd, og dette skapte panikk hos opprørssoldatene, og flere av dem ble så opphisset at de forsøkte å flykte tilbake over Andes til Mendoza. Under disse omstendighetene overtok Manuel Rodrígez ledelsen og samlet troppene med ropet "''Det er fortsatt et fedreland, borgere!''" (''¡Aún hay patria, ciudadanos!'') Han utropte seg selv til øverste leder, en stilling som han kom til å holde i nøyaktig tredve timer, som var den tiden den sårede, men levende, O'Higgins trengte på å vende tilbake til Santiago og igjen kreve stillingen. I mai det året ble Rodríguez henrettet av argentineren [[Antonio Navarro]] etter å ha blitt fengslet etter O'Higgins' ordre. 

[[Fil:Batalla Maipú coloreada.jpg|thumb|left|''[[Slaget ved Maipú]]'', malt av Jean Louis Théodore Géricault ca. 1819.]]

Etter styrkene hans var svekket etter nederlaget ved Cancha Rayada overlot O'Higgins kommandoen over soldatene sine til San Martín i et møte på Maipú-slettene. Deretter beseiret San Martín rojalistene under Osorio i det avgjørende [[slaget ved Maipú]] [[5. april]] 1818, og de svært svekkete rojalistene flyktet til Concepción og klarte aldri siden å sende en større offensiv mot Santiago. Selvstendigheten var nå så godt som sikret, og frykten for de indre motsetningene ble dempet da O'Higgins hyllet San Martín som landets redningsmann, et øyeblikk som har blitt kjent som ''omfavnelsen ved Maipú''. 

[[Fil:Malon.jpg|thumb|right|''El Malón''; [[mapuche]]krigere under et ''malón''-angrep, malt av Mauricio Rugendas.]]
=== Krig til døden ===
For videre å sikre uavhengigheten sendte San Martín en rekke ekspedisjoner mot de bevæpnede bandene i fjellene, som besto av forskjellige fredløse, rojalister og [[indianer]]e som hadde brukt kaoset forårsaket av de militære ekspedisjonene til sin fordel ved å rekruttere soldater for å plyndre landsbygda. [[Mapuche]]ene var et av få indianerfolk som spanjolene aldri klarte å beseire, og de av deres høvdinger som støttet rojalistene i denne fasen av krigen, kom til å bli avgjørende for den fortsatte rojalistiske motstanden, siden den hadde vært umulig uten indianernes hjelp nå som de hadde mistet alle de større byene i landet nord for [[Valdivia]]. 

Denne delen av krigen har senere blitt kalt ''Guerra a muerte'' – krig til døden – på grunn av de nådeløse taktikkene som ble brukt, siden hverken geriljaen eller regjeringssoldatene tok fanger. Det var først etter at banden ledet av [[Vicente Benavides]] hadde blitt likvidert i [[1822]] at regionen rundt Concepción hadde blitt pasifisert. 

[[Fil:Abdicación del Supremo Director Bernardo O'Higgins (pintura de 1875).jpg|thumb|left|O'Higgins' avgang, malt i [[1875]] av Manuel Antonio Caro Olavarría.]]
=== Kampen om de sørlige områdene ===
Mens San Martín jobbet for å sikre indre sikkerhet prøvde O'Higgins også å finne måter å forsvare nasjonen fra ytre trusseler, da spesielt spanjolene, og å forsette å motsette seg imperialistisk kontroll over Chile. Han opprettet en chilensk marine med [[Skottland|skotten]] [[Lord Thomac Cochrane]] som admiral som et forsvar mot angrep fra sjøen. I [[1820]] var Cochrane ansvarlig for et overveldende nederlag for rojalistene da han [[erobringen av Valdivia|angrep og inntok]] festningskomplekset i Valdivia. Senere satte Cochrane soldater under general [[William Miller (peruansk general)|William Miller]] i land nord på [[Chiloé]] for å erobre spanjolenes siste befestning i Chile, området rundt Chiloe. Dette mislykkede forsøket endte i den lille men bemerkelsesverdige [[kampen ved Agüi]]. Senere ledet [[Frankrike|franskmannen]] [[Jorge Beauchef]] en ekspedisjon fra Valdivia for å sikre [[Osorno]], slik at spanjolene ikke kunne gjenokkupere Valdivia ved å ga landeveien. Beauchef var ansvarlig for den avgjørende seieren over rojalistene i [[slaget ved El Toro]]. 

Slutten ''La Patria Nueva'' regnes i [[Chiles historie|chilensk historie]] til å være [[1823]], med O'Higgins avgang som landes øverste leder. Det siste spanske området i landet, Chiloé, ble riktignok ikke erobret før i [[1826]] under regjeringen til [[Ramón Freire]], O'Higgins etterfølger som Chiles øverste leder, og senere landes president i flere perioder.