Redigerer Decius (avsnitt)

=== Slaget ved Abritus ===
I mellomtiden hadde Decius kommet tilbake med sin omorganiserte hær, fulgt av sin sønn Herennius Etruscus, og sin general [[Gallus|Trebonianus Gallus]], fast bestemt på å beseire barbarene og gjenvinne deres bytte. Den store konfrontasjonen, [[slaget ved Abrittus]], kjempet goterne med desperasjonens mot og dristighet, ledet av deres høvding Cniva. Slaget skjedde den andre uken av juni 251 på myrene i Ludogorie i nordøstlige Bulgaria i nærheten av den lille bosetningen Abrittus<ref name="Handbook" /> eller Forum Terebronii (dagens [[Razgrad]]).<ref name="Chisholm" /> [[Jordanes]] har fortalt at Decius' sønn Herennius Etruscus ble drept av pil tidlig i slaget, og for mante sine menn til ekstra innsats hadde Decius sagt: «La oss ikke sørge! En soldats død er ikke et stort tap!» Decius' ble sammenfiltret i myrene og til slutt utryddet i slaget. Decius døde i kamp sammen med sine menn.<ref name="Decius" /> Historikeren [[Aurelius Victor]] har fortalt:

:''Decii'' (= Decius og hans sønn), mens forfulgte barbarene over Donau, døde ved forræderi ved Abrittus etter å ha styrt i to år... Svært mange har rapportert at sønnen falt i slaget mens han modig sto imot angrepet; at faren imidlertid hadde anstrengende forsikret at tapet av en soldat var ikke mye for ham. Og så han fortsatte krigen og døde på tilsvarende vis mens han kjempet med stor kraft.<ref>Aurelius Victor: ''De Caesaribus'', 29</ref>

Decius, og hans sønn som medkeiser, ble de første romerske keisere som døde i kamp mot en utenlandsk fiende.<ref name="Scarre170" />

En litterær tradisjon har hevdet at Decius ble forrådt av sin etterfølger Trebonianus Gallus. Han skal ha involvert seg i en hemmelig allianse med goterne, men dette kan ikke bli bekreftet og er mest sannsynlig en senere oppfinnelse ettersom Gallus ble nødt til å adoptere Decius' sønn [[Hostilianus|Gaius Valens Hostilianus]] som medkeiser, selv om Hostilianus var altfor ung til å styre i egen rett.<ref>Scarre (1995): ''Chronicle of the Roman Emperors'', s. 168–169</ref><ref>Southern (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 308</ref> Det er også usannsynlig at de spredte og beseirete romerske legionærene vill ha utropt en forræder som keiser, en som var ansvarlig for at så mange romere var døde.