Redigerer De ti store felttog (avsnitt)

== Felttoget mot Việt Nam (1789) ==

[[Fil:Battle at the River Tho-xuong.jpg|thumb|left|[[Slaget ved Tho Xuong-elva]] under det kinesiske felttoget i Viet Nam i 1788-9.]]

Gjennom mesteparten av deres historie hadde [[vietnam]]eserne anerkjent en kinesisk hersker som deres øverste overhode, mens de i praksis styrte seg selv i sitt eget land. Dette hadde vært tilfellet under [[Lê-dynastiet|det senere Lê-dynastiet]], som i 1428 hadde overtatt makten i landet, men dette kom til å forandre seg da [[Tây Sơn-perioden|Tây Sơn-brødrene]] startet et nasjonalt opprør og beseiret de stridende [[Trịnh-herrene|Trịnh]]- og [[Nguyễn-herrene|Nguyễn]]-føydalherrene og styrtet den siste Lê-keiseren, [[Lê Chiêu Thống]].

Keiser Lê Chiêu Thống flyktet til Kina og henvendte til keiser Qianlong, siden han håpte at kineserne kunne hjelpe ham. I 1788 ble en stor Qing-hær sendt sørover for å gjeninsette keiser Lê på Việt Nams trone. Hæren klarte å innta [[Ha Noi|Thăng Long]] og å gjeninsette Lê på tronen, men mange av hans tilhengere ble irritert på grunn av sine underdanige stillinger. Chiêu Thống ble av Qianlong behandlet som en vasall, og alle hans befalinger måtte først bli godkjent av Qing før de kunne gjennomføres. Uansett varte ikke styret til den gjeninnsatte keiseren lenge, siden Tây Sơn-lederen [[Nguyễn Huệ]] startet et overraskelsesangrep mot Qing-soldatene da disse feiret [[kinesisk nyttår]] i 1789. Kineserne var ikke forberedt, men kjempet i fem dager før de ble beseiret i [[slaget ved Đống Đa]]. Chiêu Thống flyktet tilbake til Kina, mens Nguyễn Huệ ble utnevnt til ''keiser Quang Trung''. Selv om Nguyễn Huệ vant slaget mot kineserne, kom han likevel til å underkaste seg som en vasall under Qianlong, og godtok å betale tributt til Kina hvert år.