Redigerer De nederlandske Antiller (avsnitt)

==Historie==
Øyene var opprinnelig befolket av [[Arawak (folk)|arawaker]] og [[kariber]]. De første europeerne som kom til øyene som i dag utgjør De nederlandske Antiller seilte sammen med [[Christofer Columbus]]. I 1493 kom de til Saint Martin, Sint Eustatius og Saba. Sistnevnte øy ble gitt navnet San Cristóbal. Den spanske utforskeren og [[conquistador]]en [[Alonso de Ojeda]] gikk i land på Curaçao i 1499 og tok øya i besittelse for Spania. Spanjolene viste liten interesse for øya, siden det ikke var naturressurser å finne der. Innbyggerne ble ført bort som slaver til andre steder i Amerika.

===Vestindisk kompani===
[[Det nederlandske vestindiske kompani|Vestindisk kompani]] tok kontroll over øyene i 1634. Kompaniet sikret seg Curaçao blant annet på grunn av øyas gode havn. Både på Curaçao og Bonaire kunne kompaniet drive med utvinning av havsalt. Kompaniet bygget forsvarsverker. Byen [[Willemstad]] på Curaçao vokste fram etter kompaniets ankomst. Det ankom kolonister fra Europa, blant annet spanske og portugisiske [[jøder]], som flyktet fra forfølgelse i sine hjemland.

I 1636 tok nederlenderne kontroll over Sint Eustatius, etter at franskmennene tidligere hadde bygget et fort der. Fra Sint Eustatius tok nederlenderne kontroll over naboøya Saba. Både nederlenderne, Spania og Frankrike var interessert i å sikre seg Saint Martin, blant annet for å utvinne salt. Spania oppga sine krav på øya i 1644 og i 1648 ble de sju nederlandske provinsene og Frankrike enig om å dele øya mellom seg.

Kompaniet begynte i 1665 innførsel av slaver fra Vest-Afrika og øyene ble et viktig sted for [[den transatlantiske slavehandelen]]. Slavene ble solgt videre til andre områder i hele Amerika. En del slaver ble beholdt på øyene.

Sint Eustatius utviklet seg til et viktig regionalt handelssted. På 1720-tallet gikk Sint Eustatius forbi Curaçao og [[Surinam]] i betydning når det gjaldt handel med slaver. Slaver ble importert direkte til Sint Eustatius og solgt videre til andre steder i Amerika. Økonomien på øya gikk tilbake etter at slavehandelen fikk nye markedsplasser, men tok seg opp igjen mot slutten av 1700-tallet da Sint Eustatius ble et regionalt handelssted der det ble handlet med alle slags varer. Under den amerikanske uavhengighetskrigen ble øya et sted der opprørerne kunne skaffe forsyninger av våpen.

===Fra kompani til koloni===
I 1791 gikk Vestindisk kompani inn og dets besittelser ble overtatt av den nederlandske stat. Øyene i Vestindia ble da gjort til kolonier. Slavehandelen fortsatte og i 1795 kom det til et slaveopprør på Curaçao under ledelse av [[Tula (Curaçao)|Tula]]. Opprører ble slått ned av nederlenderne.

Under [[Napoleonskrigene]] mistet Nederland kontroll over øyene til Frankrike og Storbritannia. Sint Eustatius ble erobret av Frankrike i 1795 og av Storbritannia i 1801 og igjen fra 1802 til 1810. Curaçao ble erobret av britene i 1800, fordrevet i 1803, men gjenerobret av britene i 1807. Nederlandsk kontroll over øyene ble gjenopprettet i 1816. Fra 1828 til 1845 ble de nederlandske øyene i Vestindia styrt av en generalguvernør i [[Paramaribo]] i Surinam. I 1845 ble kolonien delt i to, med Curaçao og tilhørende øyer som den ene del, og Surinam som den andre.

Slaveriet ble opphevet i 1863. Økonomien på øyene stagnerte og mange utvandret for å finne arbeid andre steder.

Da det i 1914 ble funnet olje i [[Venezuela]] etablerte oljeselskapet [[Royal Dutch Shell|Shell]] oljeraffineri på Curaçao og den økonomiske utviklingen fikk en ny retning. Under andre verdenskrig ble øyene besatt av allierte styrker, og var en viktig kilde til drivstoff for den allierte krigsinnsatsen.

===De nederlandske Antiller blir dannet===
I [[1954]] ble øyenes status endret fra å være koloni til å bli en [[assosiert stat]] innen Kongeriket Nederlandene. Fellesskapet innen De nederlandske Antiller var imidlertid alltid anstrengt. Etter lange stridigheter gikk [[Aruba]] i [[1986]] ut og ble en egen stat innen [[Kongeriket Nederlandene]]. Ønsket om å gå ut var også sterkt på [[Sint Maarten (øyområde)|Sint Maarten]].

Mellom juni [[2000]] og april [[2005]] hadde hver av øyene i De nederlandske Antiller folkeavstemning over sin framtidige status. De fire alternativene det ble stemt over var: 
* tettere bånd til [[Nederland]]
* forbli en del av De nederlandske Antiller ([[status quo]])
* [[Autonomi (politikk)|autonomi]] som eget land innen Kongeriket Nederlandene (altså som Aruba, som ikke er en del av De nederlandske Antiller)
* full uavhengighet

Blant øyene stemte Sint Maarten og Curaçao for autonomi som eget land innen Kongeriket Nederlandene, Saba og Bonaire for tettere bånd til Nederland, mens Sint Eustatius var den eneste blant øyene som stemte for å forbli en del av De nederlandske Antiller.

Resultatene ble, i sin helhet, som angitt nedenfor:

{| class="wikitable"

!width=40|Øy!!Dato for folkeavstemning!!Stemmer for tettere bånd til Nederland!!Stemmer for å forbli en del av De nederlandske Antiller!!Stemmer for autonomi som eget land innen kongeriket Nederlandene!!Stemmer for full uavhengighet!!Referanser

|-

|[[Sint Maarten (øyområde)|Sint Maarten]]||[[22. juni]] [[2000]]||11,6%||3,7%||69,9%||14,2%||<ref>{{Kilde www|url =http://www.govsxm.com/referendum.html|tittel =Referendum Comparison|besøksdato =2007-07-26|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =Bureau for Constitutional Affairs, Saint Martin, Dutch West Indies|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20071012211257/http://govsxm.com/referendum.html|arkivdato =2007-10-12|sitat =|url-status=død}}</ref>

|-

|[[Bonaire]]||[[10. september]] [[2004]]||59,0%||15,9%||24,1%||<1%||<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.bonairetalk.com/newsgroup/messages/36/180624.html
 |tittel = Results Referendum
 |besøksdato = 2007-02-02
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = Kley, Brigitte
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Bonaire Talk
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

|-

|[[Saba (øy)|Saba]]||[[5. november]] [[2004]]||86,05%||13,18%||-||<1%||<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.sabatourism.com/communitynews269.html 
 |tittel=Referendum on the Constitutional Future of Saba 2004 
 |besøksdato=2007-02-02 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter=Saba Tourist Bureau 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20061230222921/http://www.sabatourism.com/communitynews269.html 
 |arkivdato=2006-12-30 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>

|-

|[[Curaçao]]||[[8. april]] [[2005]]||23%||-||68%||5%||<ref name="carib">{{Kilde www
 |url=http://www.caribbeannetnews.com/2005/04/11/autonomy.shtml 
 |tittel=Curacao votes for more autonomy 
 |besøksdato=2007-02-02 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter=van den Berg, Stephanie 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato=2005-04-11 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Caribbean Net News 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070225145440/http://www.caribbeannetnews.com/2005/04/11/autonomy.shtml 
 |arkivdato=2007-02-25 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>

|-

|[[Sint Eustatius]]||[[8. april]] [[2005]]||20%||76%||-||1%||<ref name="carib"/>

|}