Redigerer Datamaskin (avsnitt)

=== Etterkrigstiden og elektroniske revolusjoner ===
[[Fil:Minivac601.jpg|miniatyr|En Minivac 601 elektromekanisk datamaskin fra [[1960-årene]] ]]

Den videre utvikling av datamaskinen har forenklet sett funnet sted i tre store «bølger». Disse bølgene var hovedsakelig forårsaket av teknologiske nyvinninger. Den første store bølgen hadde som utgangspunkt de eksperimentelle maskinene som ble bygget i 1940- og 1950-årene. Markedet var finansinstitusjoner og store nasjonale institusjoner innen forskning og [[statistikk]]. Innen dette markedet var rene hullkortmaskiner allerede i bruk for å holde styr på store registre. Datamaskinen var den naturlige arvtakeren. Da den neste teknologiske bølgen kom, ble det vanlig å kalle disse maskinene ''stormaskiner''. De var meget kostbare, krevde stor fysisk plass, og tilsyn av mange operatører. Det var vanlig at flere aktører samarbeidet om å drifte slike maskiner, slik at utgiftene og kompetanse kunne deles på flere. I [[Norge]] hadde vi for eksempel flere kommunale datasentraler som delte landet mellom seg i regioner. Stormaskinmarkedet ble dominert av [[IBM]] og noen få andre aktører. En av de første datamaskinene i Norge var [[Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk]] (NUSSE).

Den neste store bølgen kom med ''[[Minidatamaskin|minimaskinen]]''. Utgangspunktet for denne bølgen var utviklingen innen [[transistor]]-teknologi og [[halvleder]]teknikk. Det ble etter hvert mulig å masseprodusere integrerte kretser med flere hundre transistorer preget inn på en liten flate. Dette ga rom for å produsere mindre datamaskiner meget rimelig i forhold til de etablerte stormaskinene. Nye datamaskinprodusenter, slik som [[Digital Equipment Corporation]] (DEC) og [[Norsk Data]] så mulighetene mye raskere enn de etablerte stormaskinprodusentene. Det ble derfor skapt et marked for mindre og billigere maskiner, og omsetningen innen dette markedet vokste raskt og ble etter hvert jevnbyrdig med stormaskinmarkedet. Minimaskiner begynte så vidt å gjøre seg gjeldende fra midten av [[1960-årene]]. DEC kom med PDP-8 i [[1964]]. Det var en 12-bits maskin med bare 4096 maskinord i hukommelsen som ble solgt for ca. {{formatnum:16000}} dollar. Norsk Data leverte sin første Nord-1-maskin i [[1967]].

[[Fil:C64 breadbin.jpg|miniatyr|[[Commodore 64]], en av de mest populære hjemmedatamaskinene fra [[1980-årene]]]]

Den tredje store bølgen kom med ''[[mikroprosessor]]en''. Halvlederteknologien var nå kommet så langt at det var mulig å konstruere en fullstendig CPU på en liten [[silisium]]brikke. Den første mikroprosessoren, [[Intel]] 4004 med maskinord på 4 bit, så dagens lys i [[1971]]. Senere kom Intels 8080-prosessor (8 bit) og ikke minst 8086-prosessoren (16 bit) som ble benyttet i IBMs Personal Computer. Andre halvlederprodusenter hadde også stor betydning: [[Zilog]]s Z80 (8 bit) som kom på markedet i [[1976]] og [[Motorola]]s 68000 (16 bit) som kom i [[1979]].

''[[Mikrodatamaskin]]er'' er fullstendige datamaskiner bygget opp rundt en mikroprosessor. De første mikromaskinene var små, rimelige maskiner beregnet på hobbymarkedet. Disse ble kalt ''[[hjemmedatamaskin]]er'' og kom i en rekke utførelser i 1980-årene. Med [[tekstbehandling]]sprogrammer og [[regneark]] fikk disse maskinene også innpass i det mer profesjonelle markedet, og utkonkurrerte for en stor del minimaskinene. Etter hvert utviklet det seg en industristandard basert på IBMs [[Personlig datamaskin|PC]] som de fleste av dagens mikromaskiner bygger på.