Redigerer Dante Alighieri (avsnitt)

=== Allegorier ===
[[Fil:Dante.deathmask.jpg|thumb|upright|Rekonstruert [[dødsmaske]] av Dante Alighieri i [[Palazzo Vecchio]], Firenze]]
[[Visjonsdiktning]] var velkjent i [[middelalderen]]. [[Apostelen Paulus]]' syn i ''[[Apostlenes gjerninger]]'' og [[Gregor den store]]s ''Dialoger til den [[Birgitta av Vadstena|hellige Birgitta]]'' er eksempler.<ref>Se [[Himmelske åpenbaringer]]</ref> Norske ''[[Draumkvedet]]'' er et annet eksempel. Dante var innforstått med mye av denne diktningen og lot seg blant annet inspirere av Albrekt av [[Monte Cassino]]s visjoner av is og kulde som straffemidler i helvete. Men Dantes ''Komedie'' er ingen egentlig visjonsdiktning der han faller i [[søvn]] og avsluttes ved at han våkner. Den er ikke mystisk diktning, men en intellektuell konstruksjon. Et [[Epikk|episk]] forbilde har han hatt i [[Æneas]]' nedstigning til underverdenen i [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]''. Nettopp Vergil valgte han som en av sine veivisere til samme sted. Den andre var Beatrice. Symbolsk sett var han selv, Dante, å oppfatte som symbol på [[menneskeheten]], Vergil som fornuften og Beatrice som troen.<ref>Beyer, Edvard et al (1971): ''Verdens litteraturhistorie'', bind 2 Middelalderen, Oslo: Cappelen, s. 475</ref>

Tallmystikk er en del av Dantes intellektuelle konstruksjon. I skjærsilden skal de som lutres tre ganger tre, derfra svever Dante og Beatrice opp i paradiset med dets tre ganger tre gjennomsiktige himmelsfærer. Vandringen varer i 3 + 3 + 3 døgn. Underveis treffer Dante over tusen personer, hvorav over 200 italienere. Verket er oppdelt i 100 sanger (33 + 33 + 33): en [[prolog]] pluss 33 sanger om helvete, 33 om skjærsilden, 33 om paradis. Hver sang er på ca 150 verslinjer, og formen er hans egen litterære konstruksjon, terziner med rim som forbinder den ene trelinjete strofen med den neste.<ref>Beyer, Edvard et al (1971): ''Verdens litteraturhistorie'', bind 2 Middelalderen, Oslo: Cappelen, s. 476</ref>

At [[3 (tall)|tallet tre]] har noe med [[treenigheten]] å gjøre, er nokså sikkert. Tallet går igjen i mange sammenhenger; [[Lucifer]]s tre ansikter er treenighetens [[antitese]].<ref>Breitholtz, Lennart (1979): ''Epoker og diktere'', bind 1, Oslo: Gyldendal, s. 169</ref> I hans erotisk-religiøse ''Vita nuova'' (Nytt liv) er det særlig [[9 (tall)|tallet ni]] som gis mystisk kraft: han møtte Beatrice da de var ni år, ni år senere møtte han henne igjen. Hun døde den niende dagen i den niende måneden i det niende tiåret ([[1290]]), og hennes 9-tall svarer til de ni himlene og til tre ganger treenigheten: «''Hun var et nitall, det vil si et under.''»<ref name=" Beyer472">Beyer, Edvard et al (1971): ''Verdens litteraturhistorie'', bind 2 Middelalderen, Oslo: Cappelen, s. 472</ref>