Redigerer Dansk Vestindia (avsnitt)

=== Forbudet mot slaveri ===
[[Fil:Peter von Scholten.jpg|thumb|Generalguvernør [[Peter von Scholten]] avskaffet slaveriet i Dansk Vestindia.]]
[[Fil:Fort Fredrik.JPG|thumb|[[Fort Frederik]] i Frederiksted hvor kunngjøringen av slaveriets avskaffelse ble kunngjort av Peter von Scholten. {{Byline|Martin Lie}}]]

Internt i [[vestindisk-guineisk Kompagni]] hevet det seg med jevne mellomrom kritiske røster mot slaveriet. Argumentet var at handelen økonomisk sett var ulønnsom. Kompaniets regnskapsfører fra [[1708]], Frederik Holmsted, var trolig den første som fremmet dette synet internt i administrasjonen, men han fikk ikke gjennomslag. Til tross for prisoppgang på slaver i Afrika forble handelen lønnsom en stund til.<ref>Hugh Thomas, ''The Slave Trade'', 1997, Phoenix edition, London 2006, side 443.</ref>

Det ble derimot nedsatt en Slavehandelskommisjon, som like over nyttår 1792 innstilte på at slavehandelen burde opphøre fra 1803. På dette tidspunktet var kolonienes lønnsomhet allerede svært lav, selv om de fleste plantasjene i Vestindia isolert sett var lukrative. Kommisjonen avga sin innstilling nettopp til finansminister Ernst Schimmelmann, som til tross for at han stadig eide fire sukkerplantasjer på St.Croix, var en liberal og fremsynt politiker. Ikke minst var han direkte influert av abolisjonistene i England.<ref>Hugh Thomas, ''The Slave Trade'', 1997, Phoenix edition, London 2006, side 525.</ref>

Danmark-Norge var den første europeiske slavehandlende stat som besluttet å forby sin slavehandel fra Afrika til Vestindia.<ref name="perler">{{Kilde www| utgiver=Rigsarkivet| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Perler fra arkivet| url=http://www.virgin-islands-history.dk/high.asp| besøksdato=10. juli 2007| kommentar=| språk=Dansk| url-status=død| arkivurl=https://web.archive.org/web/20120717082655/http://www.virgin-islands-history.dk/high.asp| arkivdato=2012-07-17}}</ref> Den kongelige forordning ble utstedt 16. mars 1792, men trådte ikke i kraft før ti år senere, 1. januar 1803. Det var kun kjøp av nye slaver fra Afrika som ble forbudt, intern handel i Dansk Vestindia var fortsatt lov. Og spesielt St. Thomas fortsatte å være en viktig transitthavn for slaver til [[Puerto Rico]], ikke minst via spanske slavehandlere. Danske skip fraktet selv over 12&nbsp;000 slaver til Cuba mellom 1790 og 1807.<ref>Hugh Thomas, ''The Slave Trade'', 1997, Phoenix edition, London 2006, side 525–526.</ref>

[[Frederiksted]] ble skueplass for en viktig begivenhet i Dansk Vestindias historie, da 8&nbsp;000 slaver i 1848 marsjerte for å gjøre krav på øyeblikkelig frigivelse,<ref name="Erik Gøbel">{{Kilde www| utgiver=Rigsarkivet| forfatter=Erik Gøbel| utgivelsesdato=| tittel=Dansk Vestindien| url=http://www.virgin-islands-history.dk/vi_hist.asp| besøksdato=13. juni 2007| kommentar=| språk=Dansk| url-status=død| arkivurl=https://web.archive.org/web/20120729032833/http://www.virgin-islands-history.dk/vi_hist.asp| arkivdato=2012-07-29}}</ref> i stedet for å vente på den danske kongens forslag om gradvis frigivelse over 12 år. Slavene truet med å gjøre opprør og sette fyr på hele byen. Guvernør [[Peter von Scholten]], som var klar over trusselen, leste selv fra [[Fort Frederik]] sin kunngjøring: 
{{Sitat|Alle de, der på De Danske Vestindiske Øer ikke er frie, kan fra i dag anse sig for at være frie|}}
Avskaffelsen av slaveriet førte ikke til bedre kår for slavene. Tidligere hadde en slaveeier en viss interesse av å holde slavene i live, men etter at slavene var blitt lønnsmottakere hadde ikke slaveeierne denne interessen. Denne hendelsen ble starten på en rekke problemer for kolonimakten og plantasjeeierne, spesielt på St. Croix, hvor det var flest plantasjer. 30 år senere gjorde de frigitte slavene opprør i Frederiksted på grunn av manglende reformer etter slaveriets opphør.<ref name="Erik Gøbel" /> Varehusene, pakkhusene og butikkene ble plyndret og satt fyr på. Militære styrker fra [[Christiansted]] kom til Frederiksted for å drive opprørerne ut av byen. 

Opprøret fortsatte i fem dager og forflyttet seg gradvis ut på landet, hvor det ble satt fyr på sukkerraffinerier og en rekke gods. Begivenheten gikk over i historien som «Den store ildebrand» i 1878.