Redigerer Danmark-Norge (avsnitt)

==400-årsnatten==
Unionen mellom Danmark og Norge bestod gjennom ulike perioder fra 1380 til 1814, altså 434 år. Dette gav i ettertiden grobunn for begrepet [[400-årsnatten]], som stammer fra [[Henrik Ibsen]]s [[Peer Gynt]]: mens Peer oppholder seg i [[dårekiste]]n i [[Kairo]] uttaler Huhu, «en Maalstræver fra Malebarkysten»: «Firehundredaarig Natten/ruged over Abekatten».<ref>{{Kilde www |url=https://tidsskrift.dk/index.php/historisktidsskrift/article/view/33584/64896 |tittel=Mykland, Knut: «'Firehundreaarig natten'», i ''Historisk Tidsskrift'', bind 15. rekke, 1 (1986). Besøkt 23. februar 2015 |besøksdato=2015-02-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150223030007/https://tidsskrift.dk/index.php/historisktidsskrift/article/view/33584/64896 |arkivdato=2015-02-23 |url-status=død }}</ref> 

Det er omstridt om hvorvidt ''foreningstiden'' med Danmark stod for en ren utbytting av Norge til fordel for den sterkere partneren Danmark.<ref>[http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20051004/lite_nasjonalt_sinnelag/ Korslund., Kjetil: «Lite nasjonalt sinnelag», nytid.no. Besøkt 23. februar 2015] {{Wayback|url=http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20051004/lite_nasjonalt_sinnelag/ |date=20150223023959 }}</ref> Enkelte historikere omtaler Norge som en dansk [[koloni]], og det er et faktum at unionen med Danmark medførte at store verdier i form av [[tømmer]], [[jern]], [[kobber]] og [[sølv]] ble brakt fra riksdelen Norge til Danmark, og bidro bl.a. til å finansiere [[Liste over svensk-danske kriger|de mange krigene mot arvefienden]] Sverige. Denne råvareeksporten fra Norge ble til en viss grad balansert av kornimport fra Danmark, hvilket brødfødte den norske befolkning spesielt i hjemlige uår.

På den annen side er det en vanlig oppfatning at om Norge hadde blitt et selvstendig rike, gjerne ved [[Kalmarunionen]]s oppløsning 1523, så hadde det vært et tidsspørsmål før Norge hadde blitt underlagt det etter hvert sterkere og [[Stormaktstiden|ekspansive Sverige]] i løpet av 16- eller 1700-tallet.<ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/rgql8/Da-Sverige-var-var-arvefiende Da Sverige var vår arvefiende, ap.no]</ref> For å forstå hvilken skjebne Norge antakelig hadde lidt,{{tr}} så kan man se til følgene for de av svenskene erobrede landskapene [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Båhuslen]], samt [[Skåneland]] tatt fra [[Danmark]] led: innlemmelse i Sverige og så intens ''svenskifisering''. Spesielt i [[Skåne]] ble dette gjennomført særdeles brutalt, svenskekongen vurderte sågar å omplassere hele befolkningen til [[Baltikum]]. Det er således en rimelig antakelse at [[Norge]], om det ikke hadde vært for foreningstiden med Danmark, ikke hadde vært et selvstendig land, men vært hvilken som helst landsdel i Sverige.

I stedet maktet unionen Danmark-Norge i hovedsak å holde begge unionsdelene utenfor Sveriges grep. Dette muliggjorde at en danske provinsen Norge etter [[Riksforsamlingen]] i 1814 ble et relativt selvstendig kongerike i [[Sverige-Norge|personalunionen med Sverige]],<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=1814 – Det selvstendige Norges fødsel|url=http://snl.no/1814_-_Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-04-15|besøksdato=2021-08-20|språk=nb|fornavn=Francis|etternavn=Sejersted}}</ref><ref name=":0" /> noe som under hundre år senere la grunnlaget for et helt selvstendig Norge i 1905. En annen viktig del av arven fra foreningstiden med Danmark er at det norske skriftspråket [[bokmål]] er basert på [[dansk (språk)|dansk]] skriftspråk. Denne situasjonen danner grunnlaget for [[den norske språkstriden]] som kom i kjølvannet av oppbruddet av unionen med Danmark.