Redigerer Daniels bok (avsnitt)

=== Arameisk andel ===
Forskere har spekulert om den tospråklige litterære strukturen i ''Daniels bok''. Kapitlene 2 til 7 er på arameisk og resten er på hebraisk. En av de teorier som fremmes mest hyppig er at hele boken (unntatt 9:4-20) var opprinnelig skrevet på arameisk med deler oversatt til hebraisk, antagelig for muligheten at det lettere ville bli akseptert.<ref>Hartman & Di Lella (1990), s. 408.</ref> Mange arameismer<ref>Ord, fraser, faste uttrykk eller annet som er karakteristisk for arameisk som opptrer i et verk skrevet i et annet språk. Jf. Wilson, R. Dick (1925): [http://www.biblicalreader.com/Wilson/Aramaisms%20in%20the%20OT%201925%20PTR%2023.2.pdf ''Aramaisms in the Old Testament''] {{Wayback|url=http://www.biblicalreader.com/Wilson/Aramaisms%20in%20the%20OT%201925%20PTR%2023.2.pdf |date=20121105004506 }} (PDF), The Princeton Theological Review Vol. 23 No. 2</ref> i den hebraiske teksten synes å støtte hypotesen om en unøyaktig innledende oversettelse til hebraisk. 

I henhold til den amerikanske bibelforskeren [[John J. Collins]] i hans kommentar fra 1993, ''Hermeneia Commentary'', er det arameiske språket i ''Daniels bok'' fra en senere form enn hva som er benyttet i Samaria-korrespondense, men noe tidligere enn den form som ble benyttet i [[Dødehavsrullene]], hvilket betyr at de arameiske kapitlene 2-6 kan ha bli skrevet før den hellenistiske perioden enn hva som er tilfelle med resten av boken, og hvor visjonen i kapittel 7 er den eneste arameiske delen som er datert til tiden til [[Antiokos IV Epifanes]]. Den hebraisk delen er, uansett opprinnelig hensikt, identisk med den som er funnet i Dødehavsrullene, det vil si at kapitlene 1 og 8-12 eksisterte før slutten av 100-tallet f.Kr.<ref>Daniel, Hermeneia Commentary</ref>

I motsetning til det over sier ''Expositor's Bible Commentary'' (Zondervan, 1990) at språket i ''Daniels bok'', sammenlignet med hebraisk og arameisk tekster fra den hellenistiske perioden, «viser seg å være ganske utvetydig for enhver forsker at dateringen til 100-tallet f.Kr. og opphavet i Palestina av ''Daniels bok'' ikke kan bli opprettholdt lenger uten å forbryte seg overfor språkvitenskapen.» Den legger til at de alvorlige feiltagelsene til ''Septuaginta'' i å gjengi mange [[persisk]]e og [[akkadisk]]e begreper, som kontorene nevnt ''Daniels bok'' 3:3, viser en uvitenhet overfor ord fra den gamle fortid, allerede glemt i den hellenistiske perioden, indikerer at Daniels bok ble skrevet på slutten av 500-tallet.<ref>«There is no possibility that the text of Daniel could have been composed as late as the Maccabean uprising, and that there is every likelihood that the Aramaic comes from the same period, if not a century earlier, than the Aramaic of the Elephantine Papyri and of Ezra, which are admittedly fifth-century productions. It goes without saying that if the predictions concerning the period of Antiochus III and Antiochus IV (222-164 BC) are composed in language antedating the second-century and third-century B.C., then the whole effort to explain Daniel as a vaticinium ex eventu must be abandoned.»</ref>

E. C. Lucas er mer forsiktig i sin bedømmelse av de lingvistiske argumentene. Ved evalueringen av Collins' tilnærming betrakter han at «den omfattende geografiske spredningen som materialet kommer fra og den ubetinget antagelsen at de lingvistiske utviklingene ville ha skjedd enhetlig over hele dette området» som en svakhet, og konkluderer at «karakteren i hebraisk og arameisk kunne støtte en dato på det 400- eller 300-tallet for en bevart skriftlig form av boken, men det krever ikke en dato til 100-tallet f.Kr.» Han er enig med Collins at det er «klare forskjeller» mellom den form for hebraisk som er avdekket i Qumran, og den som er funnet i ''Daniels bok''.<ref>Lucas, E.C. (2002): ''Daniel'', Apollos OT Commentary; Apollos, s. 307.</ref>