Redigerer Cristóvão Ferreira (avsnitt)

=== Ferreira, Rubino-gruppene og ''Breskens''affæren ===
[[Fil:Interrogation of the crew of the ship Breskens in Japan.png|thumb|Avhør av mannskapet fra skipet ''Breskens''. I forgrunnen, to japanske forhørsledere. Overfor dem, de fire jesuittene av den andre Rubino-gruppene. Bildet vbiser, forlot dem Cristóvão Ferreira som snakker med Hendrick Cornelisz Schaep]]
Pater Ferreiras frafall og det faktum at han arbeidet for den japanske inkvisisjonen gav både stor misnøye og forlegenhet spesielt blant jesuittene. Hundrevis av jesuitter ville frivillig reise til Japan, nettopp etter Ferreiras beslutning, og en uttrykt tanke hos mange var at faren for der å måtte dø i hans sted som en martyr, spilte med som motivasjon. Et forsøk på å gjennomføre en slik reise fra Macao ble forbudt av pater [[Manuel Dias (1574–1659)|Manuel Dias]], som var blitt etterfølger av Andre Palmeiro som ''visitator''. Men det er kjent at seks slike reiser ble arrangert fra [[Manila]] på [[Filippinene]], noe som førte til at grupper av jesuitter ankom Japan villige til å tjene de kristne og villige til å risikere martyrdøden med standhaftighet. I alle tilfellene ble prestene raskt pågrepet etter ankomst. De ble torturert, enten til de døde, eller til de frafalt troen. Best kjent er de to såkalte ''Rubino-grupper''.

Pater [[Giovanni Antonio Rubino]] ble i 1639 pater Dias' etterfølger som ''visitator''. Rubino var en stor tilhenger av den beskrevne type kristen vitnesbyrd og misjon. Han gav opp sitt verv og flyttet til Manila på Filippinene. Rubino samlet i Manila en gruppe på ni europeiske misjonærer og ti japanske [[kateket]]er. For å redusere risikoen for en tidlig arrestasjon ble ekspedisjonen delt i to grupper.

Den første gruppen bestod av fem europeiske misjonærer, blant dem pater Rubino, og fem kateketer. De ble raskt arrestert i 1642, etter to uker i Japan. Europeiske kilder forteller at samtlige var standhaftige under torturen og led martyrdøden. Japanske kilder sier imidlertid at to europeiske misjonærer avsverget kristendommen, og dermed ble frafalne.

Denne hendelse og andre meldinger om henrettede kristne, stanset ikke den andre gruppen fra å gjøre sitt forsøk i 1643. Denne gruppen ble pågrepet nesten umiddelbart etter ankomst.

Samtidig (samme måned) kom [[VOC]]-skipet ''Breskens'', ført av kaptein [[Hendrick Cornelisz Schaep]], ut av kurs på grunn av tåke. De hadde et presserende behov å skaffe seg friske forsyninger og skipet gikk inn og ble fortøyd i en bukt på nordsiden av Japan. Til slutt ble noen av mannskapet, deriblant kapteinen, lurt i en felle og tatt til fange.

De ble brakt til Edo og avhørt der. Japanske myndigheter ønsket å finne ut hvorvidt det var eller ikke var en forbindelse mellom dem og ankomsten av den andre Rubino-gruppen. Ferreira ble kalt til Edo, og var tolk under avhørene. De japanske forhørerne kom raskt til den konklusjon at det ikke var noen korrelasjon mellom hendelsene. Men de holdt det nederlandske mannskapet tilbake allikevel for ikke å tape ansikt. Alle medlemmer av mannskapet ble tvunget til å være vitne til torturen av jesuittene i den nevnte Rubino-gruppen. Alle fire tok avstand fra kristendommen og ble dermed frafalne.

[[Fil:Tombstone_with_the_name_of_Cristóvão_Ferreira.png|thumb|Gravsten for familien Sugimoto, ved Zuirinji-tempelet. I samme grav ligger Ferreira, hvis japanske navn er innhugget på høyre kant (markert på fotografiet).]]