Redigerer Claude Louis de Saint-Germain (avsnitt)

== Avskjed ==
Såvel i som utenfor hæren støtte Saint-Germains reformer på mye motstand og uvilje. De mange avskjedigede offiserer følte seg forurettet. Kompanisjefene var misfornøyde over å miste det selvstendige ansvar for underavdelingenes økonomi. Hans nye artillerimateriell vant ikke bifall. Godseierne klaget over, at de skulle stille flere soldater og unnvære dem i lengre tid; de var også ille berørte av hans sympati for den [[stavnsbåndet|stavnsbundne]] bonde.

Den lavere borgerstand i hovedstaden, som for en del hadde levd av å ha soldater i kvarter, besværet seg over de nye kaserner. Mange fant, at hæren, der jo befant seg i en overgangstilstand, var kostbarere og mindre kampdyktig enn før; der var endog dem, som mente at gardens innskrenkning var en lite gjennomtenkt innsparing. Selv hærens underklasser hadde vanskelig for å forstå at reformene hadde deres situasjon for øye.

Saint-Germain kunne ikke alltid overvinne denne motstanden, som ikke var helt uberettiget, da han på grunn av det hastverk han hadde med reformene, lett kom til å trå hevdvundne rettigheter for nær; ofte måtte han modifisere de en gang vedtatte planer, men i det hele fikk han sin vilje gjennom så lenge kongen levde. Den 14. januar 1766 døde Frederik V, og 14 dager senere hadde Saint-Germain «fait le saut», som den unge, lunefulle konge uttrykte seg; han og hans venner måtte tre ut av sentralstyrelsen og forlate det kun halvt fullførte arbeide.

Feltmarskalken som nominelt beholdt overkommandoen over hæren, bega seg til sin eiendom [[Søllerød Slot|Søllerødgaard]], mens hans etterfølgere, først [[Frederik Christian Rosenkrantz]] og dernest [[Karl av Hessen]], søkte å råde bot på de problemer, Claude Louis de Saint-Germain angivelig skulle ha forårsaket. Generalkrigsdirektoriet ble delt i det høye krigsråd og landetatens generalkommissariat, og nye hærplaner i reaksjonær ånd ble utarbeidet.