Redigerer
Caymanøyene
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Politikk og administrasjon == === Politisk system === Etter grunnloven fra 2009 er monarken representert ved en guvernør som har en viseguvernør. Viseguvernøren må være fra Caymanøyene.<ref name=":0" /> Territoriet har sin egen regjering og lovgivende forsamling. Guvernøren leder regjeringsmøtene. === Regjering === Caymanøyenes regjering består av førsteministeren (statsministeren) og seks ministre.<ref>Hendry og Dickson, 2018, s. 339.</ref> Førsteministeren utnevnes formelt av guvernøren på bakgrunn av hvem som har parlamentarisk flertall. Regjeringens medlemmer velges blant de som er valgt til den lovgivende forsamlingen. I tillegg til førsteministeren og de seks ministrene, er viseguvernøren og regjeringsadvokaten medlem av regjeringen. === Lovgivende forsamling === Den lovgivende forsamling består av 21 medlemmer: 19 valgte medlemmer to to som er medlem i kraft av sine embeter: Viseguvernøren og regjeringsadvokaten (''Attorney General''). De to som er medlem ''ex officio'' har ikke stemmerett.<ref>Hendry og Dickson, 2018, s. 339.</ref> De folkevalgte medlemmene velges i 19 enmannskretser.<ref>{{Kilde www|url=https://portal.elections.ky/index.php/where-how-to-vote/19-single-member-electoral-districts|tittel=Elections Office - Cayman Islands|besøksdato=2020-05-09|verk=portal.elections.ky}}</ref> De fleste valgkretsene er på Grand Cayman der de fleste innbyggerne bor. Little Cayman inngår i valgkretsen Cayman Brac West, mens resten av Cayman Brac utgjør valgkretsen Cayman Brac East. Valgordningen er [[Flertallsvalg|flertallsvalg i enmannskretser]] og valgperioden er fire år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.caribbeanelections.com/elections/ky_elections.asp|tittel=Cayman Islands Election Centre|besøksdato=2020-05-09|verk=www.caribbeanelections.com|arkiv-dato=2020-05-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200531190317/http://www.caribbeanelections.com/elections/ky_elections.asp|url-status=yes}}</ref> Stemmerettsalderen er 18 år, valgbarhetsalderen 21 år. Den som har bodd på Caymanøyene i to av fire år forut for valget har stemmerett. === Partisystem === Caymanøyene har [[topartisystem]], men mange uavhengige kandidater stiller til valg. Partiet [[Cayman Democratic Party]] (CDP) ble grunnlagt i 2001, [[People's Progressive Movement]] (PPM) i 2002.<ref>{{Kilde www|url=http://www.caribbeanelections.com/knowledge/parties/ky_parties/cdp.asp|tittel=Caribbean Elections {{!}} Cayman Democratic Party|besøksdato=2020-05-09|verk=www.caribbeanelections.com|arkiv-dato=2020-07-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200731084846/http://www.caribbeanelections.com/knowledge/parties/ky_parties/cdp.asp|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.caribbeanelections.com/knowledge/parties/ky_parties/ppm.asp|tittel=Caribbean Elections {{!}} People's Progressive Movement|besøksdato=2020-05-09|verk=www.caribbeanelections.com|arkiv-dato=2020-06-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200601021239/http://www.caribbeanelections.com/knowledge/parties/ky_parties/ppm.asp|url-status=yes}}</ref> I tillegg til partienes kandidater, stiller også uavhengige kandidater til valg og ved valget i 2017 ble det valgt inn flere uavhengige representanter, enn fra CDP.<ref>{{Kilde www|url=http://www.caribbeanelections.com/ky/elections/ky_results_2017.asp|tittel=Cayman Islands General Election Results 2017|besøksdato=2020-05-09|verk=www.caribbeanelections.com|arkiv-dato=2020-06-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200601014624/http://www.caribbeanelections.com/ky/elections/ky_results_2017.asp|url-status=yes}}</ref> === Forsvars- og utenrikspolitikk === Caymanøyene er et oversjøisk territorium under britisk suverenitet og med Storbritannia som ansvarlig for forsvar og utenrikspolitikk. Med grunnloven fra 2009 ble en stor del av myndigheten over utenriksfeltet delegert til regjeringen.<ref>Hendry og Dickson, 2018, s. 253.</ref> Guvernøren har ansvar for utenrikspolitikken lokalt, men guvernøren kan ikke inngå internasjonale avtaler som påvirker innenrikspolitiske forhold uten først å ha fått tilslutning fra regjeringen, med mindre guvernøren instrueres av den britiske utenriksministeren. Guvernøren er også forpliktet til å delegere visse utenrikspolitiske saker til regjeringens ministre.<ref>Hendry og Dickson, 2018, s. 254 og 338.</ref> Etter grunnlovens paragraf 55 (4) omfatter dette delegasjon av ansvar for saker som gjelder [[CARICOM|Caribbean Community]], [[Sammenslutningen av karibiske stater]], [[FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia]], andre regionale samarbeidsorganisasjoner og saker i Karibia som Caymanøyene er berørt av eller har interesse i. EU-saker som berører Caymanøyene omfattes også av delegasjonskravet, sammen med saker som gjelder regulering av finanstjenester og turisme.<ref>[http://www.constitutionalcommission.ky/upimages/educationdoc/THECAYMANISLANDSCONSTITUTIONORDER2009_1488291352_1488291352.PDF ''The Cayman Islands Constitution Order 2009''], paragraf 55 (4), s. 32.</ref> Caymanøyene er fullt medlem av [[Caribbean Development Bank]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.caribank.org/countries-and-members/borrowing-members|tittel=Borrowing Members {{!}} Caribbean Development Bank|besøksdato=2020-05-09|verk=www.caribank.org}}</ref> og assosiert medlem av [[CARICOM|Det karibiske fellesskap]] (Caricom)<ref>{{Kilde www|url=https://caricom.org/member-states-and-associate-members/|tittel=Member States and Associate Members|besøksdato=2020-05-09|forfattere=|dato=|forlag=Caribbean Community Secretariat|sitat=|arkiv-dato=2021-02-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210208170714/https://caricom.org/member-states-and-associate-members/|url-status=yes}}</ref> og av [[FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon]] (Unesco).<ref>{{Kilde www|url=https://en.unesco.org/countries/cayman-islands|tittel=Cayman Islands|besøksdato=2020-05-09|forfattere=|dato=2014-11-04|etternavn=|språk=en|verk=|forlag=Unesco|sitat=}}</ref> Det finnes et eget nasjonalt sikkerhetsråd.<ref>Hendry og Dickson, 2018, s. 338.</ref> Etableringen av [[Cayman Islands Coast Guard]] begynte i 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.caymancompass.com/2018/08/28/caymans-coast-guard-chiefs-announced/|tittel=Cayman’s Coast Guard chiefs announced|besøksdato=2020-05-09|dato=2018-08-29|fornavn=James|etternavn=Whittaker|språk=en-US|verk=Cayman Compass}}</ref> Caymanøyenes regjering besluttet i 2019 å etablere et infanteriregiment, [[Cayman Regiment]], bestående av offiserer og reservesoldater.<ref>{{Kilde avis|tittel=Cayman to create military regiment|avis=Cayman News Service|url=https://caymannewsservice.com/2019/10/cayman-to-create-military-regiment/|etternavn=|fornavn=|dato=2019-10-11|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.gov.uk/government/news/cayman-islands-to-establish-a-new-reserve-unit-with-support-of-the-uk-military|tittel=Cayman Islands to establish a new reserve unit with support of the UK military|besøksdato=2020-05-09|språk=en|verk=GOV.UK}}</ref> [[Cayman Islands Cadet Corps]] startet i 2002 med militær utdanning for ungdom mellom tolv og 17 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cicadetcorps.ky/about|tittel=Mission, Vision and Values of The Cayman Island Cadet Corps|besøksdato=2020-05-09|verk=www.cicadetcorps.ky|url-status=yes}}</ref> ==== Forholdet til Norge ==== Caymanøyene og Norge har inngått avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker,<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/2009-04-01-2?q=cayman%C3%B8yene|tittel=Avtale mellom Norge og Caymanøyene om opplysninger i skattesaker - Lovdata|besøksdato=2020-05-09|verk=lovdata.no}}</ref> samt overenskomst om unngåelse av dobbelbeskatning av fysiske personer,<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/2009-06-17-12?q=cayman%C3%B8yene|tittel=Overenskomst mellom Norge og Caymanøyene til unngåelse av dobbelbeskatning av fysiske personer - Lovdata|besøksdato=2020-05-09|verk=lovdata.no}}</ref> overenskomst om unngåelse av dobbelbeskatning av foretak som driver skip eller luftfartøy i internasjonal fart<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/2009-06-17-13?q=cayman%C3%B8yene|tittel=Overenskomst mellom Norge og Caymanøyene til unngåelse av dobbelbeskatning av foretak som driver skip eller luftfartøy i internasjonal fart - Lovdata|besøksdato=2020-05-09|verk=lovdata.no}}</ref> og overenskomst om prosedyrer for inngåelse av gjensidige overenskomster om regulering av internpriser mellom foretak med interessefellesskap.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/2009-06-17-14?q=cayman%C3%B8yene|tittel=Overenskomst mellom Norge og Caymanøyene om prosedyrer for inngåelse av gjensidige overenskomster om regulering av internpriser mellom foretak med interessefellesskap - Lovdata|besøksdato=2020-05-09|verk=lovdata.no}}</ref> ==== Avkolonisering ==== Caymanøyene står på [[De forente nasjoner|FNs]] liste over [[FNs liste over ikke-selvstyrte områder|ikke-selvstyrte områder]].<ref>{{Kilde www |ref = |url = http://www.un.org/en/decolonization/nonselfgovterritories.shtml |tittel = Non-Self-Governing Territories |besøksdato = 2013-09-18 |utgiver = De forente nasjoner |dato = }}</ref> [[FNs spesialkomité for avkolonisering]] overvåker implementeringen av [[Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk]] og følger den politiske utviklingen i Caymanøyene. Storbritannia er som administrasjonsmakt forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen. Storbritannia argumenterte i 2012 for at FNs spesialkomité for avkolonisering ikke lenger fylte noen relevant rolle for de britiske oversjøiske territoriene, som den britiske regjeringen viser til har indre selvstyre og burde vært fjernet fra listen over ikke-selvstyrte områder. Samtidig anerkjente Storbritannia territorienes rett til selv å bestemme sin framtid.<ref>{{Kilde www |ref = |url = http://www.un.org/News/Press/docs/2012/gaspd507.doc.htm |tittel = Special Committee on Decolonization 'No Longer Relevant' to Overseas Territories of United Kingdom, Fourth Committee Told |besøksdato = 2013-09-19 |utgiver = FNs generalforsamling |dato = 11. oktober 2012 }}</ref> Regjeringssjefene i de [[Britisk oversjøisk territorium|britiske oversjøiske territoriene]] ble i desember 2012 enig om en felleserklæring som ba avkoloniseringskomiteen stryke de territoriene som ønsket det av listen over ikke-selvstyrte områder.<ref>{{Kilde www |ref = |url = http://en.mercopress.com/2012/12/07/overseas-territories-reaffirm-self-determination-and-call-for-de-listing-from-decolonization-committee |tittel = Overseas Territories reaffirm self determination and call for de-listing from Decolonization Committee |besøksdato = 2013-09-19 |utgiver = MercoPress |dato = 7. desember 2012 }}</ref> Generalsekretær [[Ban Ki-moon]] bekreftet i august 2013 FNs forpliktelse til arbeidet med å få slutt på kolonialisme og tok til orde for uavhengighet for de gjenværende ikke-selvstyrte områdene. Samtidig anerkjente han at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg.<ref>{{Kilde www |ref = |url = http://www.sbs.com.au/news/article/2013/07/02/un-reasserts-push-end-colonialism |tittel = UN reasserts push to end colonialism |besøksdato = 2013-09-19 |utgiver = SBS Radio |dato = 26. august 2013 }}</ref> FN anser retten til selvstyre folket i et område som Caymanøyene har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en [[assosiert stat]] i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.<ref>{{Kilde www |ref = |url = http://www.refworld.org/cgi-bin/texis/vtx/rwmain?page=country&category=LEGAL&publisher=UNGA&type=RESOLUTION&coi=&rid=&docid=3b00f0654c&skip=0 |tittel = Principles which should guide Members in determining whether or not an obligation exists to transmit the information called for under Article 73 e of the Charter |besøksdato = 2013-09-19 |utgiver = Refworld, UNHCR |dato = 15. desember 1960 }}</ref> === Rettsvesen === Rettssystemet er basert på britisk [[common law]] og med lover og forordninger vedtatt på Caymanøyene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.judicial.ky/laws|tittel=Laws of the Cayman Islands|besøksdato=2020-05-09|forfattere=|dato=|forlag=Cayman Island Judicial Administration|sitat=|arkiv-dato=2020-05-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200508204100/https://www.judicial.ky/laws|url-status=yes}}</ref> I første instans består domstolsvesenet av Summary Court, som behandler strafferettssake og sivile saker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.judicial.ky/courts/summary-court|tittel=Summary Court|besøksdato=2020-05-09|forfattere=|dato=|forlag=Cayman Islands Judicial Administration|sitat=}}</ref> I tillegg finnes egne domstoler for familierelaterte saker, for saker knyttet til vold i nærerelasjoner, saker som gjelder rehabilitering fra narkotikamisbruk og saker knyttet til mental helse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.judicial.ky/courts/grand-court/family-division|tittel=Family Division|besøksdato=2020-05-09|forfattere=|dato=|forlag=Cayman Islands Judicial Administration|sitat=|arkiv-dato=2020-05-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200514005646/https://www.judicial.ky/courts/grand-court/family-division|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.judicial.ky/courts/treatment-courts|tittel=Treatment Courts|besøksdato=2020-05-09|forfattere=|dato=|forlag=Cayman Islands Judicial Administration|sitat=}}</ref> Coroners Court behandler saker som angår plutselige og voldelige dødsfall.<ref>{{Kilde www|url=https://www.judicial.ky/courts/coroners-court|tittel=Coroners Court|besøksdato=2020-05-09|forfattere=|dato=|forlag=Cayman Islands Judicial Administration|sitat=}}</ref> Saker kan ankes til Grand Court og videre til Court of Appeal.<ref name=":1">Hendry og Dickson, 2018, s. 340.</ref> Innenfor Grand Court ble det i 2009 opprettet en Financial Services Division for å ta hånd om et økende antall sivile saker fra territoriets omfattende finanssektor.<ref>{{Kilde www|url=https://www.judicial.ky/courts/grand-court/financial-services-division|tittel=Financial Services Division|besøksdato=2020-05-09|forfattere=|dato=|forlag=Cayman Islands Judicial Administration|sitat=|arkiv-dato=2020-05-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200513193254/https://www.judicial.ky/courts/grand-court/financial-services-division|url-status=yes}}</ref> Det finnes også en avdeling for [[sjørett]] i Grand Court, opprettet på bakgrunn av Caymanøyenes skipsregister.<ref>{{Kilde www|url=https://www.judicial.ky/courts/grand-court/admiralty-division|tittel=Admiralty Division|besøksdato=2020-05-09|forfattere=|dato=|forlag=Cayman Islands Judicial Administration|sitat=|arkiv-dato=2020-05-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200513193304/https://www.judicial.ky/courts/grand-court/admiralty-division|url-status=yes}}</ref> Rettsutvalget i [[Det kongelige råd (Storbritannia)|Privy Council]] i London er siste instans.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.judicial.ky/courts/judicial-committee-of-the-privy-council|tittel=Judicial Committee of the Privy Council|besøksdato=2020-05-09|forfattere=|dato=|forlag=Cayman Islands Judicial Administration|sitat=|arkiv-dato=2020-05-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200514001453/https://www.judicial.ky/courts/judicial-committee-of-the-privy-council|url-status=yes}}</ref> === Statens inntekter === Caymanøyene har ikke direkte skatt på inntekt, kapitalgevinst eller salg og territoriet har heller ikke en egen skatteetat. Skattesystemet er i hovedsak basert på indirekte skatter og offentlige inntekter kommer fra avgifter på finanstjenester, tollavgifter, avgifter på arbeidstillatelser og avgifter på turistovernattinger.<ref name=":2">[https://read.oecd-ilibrary.org/taxation/global-forum-on-transparency-and-exchange-of-information-for-tax-purposes-cayman-islands-2017-second-round_9789264280168-en#page4 ''Global Forum on Transparency and Exchange of Information for Tax Purposes: Cayman Islands 2017 (Second Round)''], Paris: OECD Publishing, 2017, s. 24.</ref> I 2015 sto finanssektoren for 41,2 % av brutto nasjonalprodukt.<ref>OECD, 2017, s. 25.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon