Redigerer Carillon (avsnitt)

== Konsertinstrument  ==
{{Uforståelig seksjon}}
Kort tid etter at de første carillon-ene ble utformet, kom spillebordet for manuell avspilling. Dette skjer oftest i form avhelt separate overføringer fra spilleautomatikken, der automatisk avspilling kan være utvendige hammere mot klokkene og konsertering foregår ved et sinnrikt system av trådoverføringer til innvendige knabler som trekkes horisontalt mot slagringen. Det er ikke tilfeldig at de byene i Nederland som utviklet disse trådoverføringene, også hadde en rik vev- og tekstilindustri. Disse vedlikeholdes som nærmest to separate instrument i ett klokkespill (og kan med fordel ha hvert sitt sett med klokker, ett for automatikk og ett for konsertering).

Stokklaviatur betjenes med pedal og med lillefinger (i knyttet neve) og ligner middelalderens stokklaviatur for orgel, men med en helt separat utvikling og forskjellig spilleteknikk fra orgel. Mens orgelpedaler spilles med sko/såle og benytter både tå og hel nås klokkespillspedal kun med tå med dynamisk anslag der enkelte foretrekker å spille med ballettsko. Pedalverket er en og en halv oktav og felles med stokklaviaturets nederste del. Større klokker gir større dynamikk i lyd - klokkenisten kan spille knapt hørbart eller svært kraftig. Carillon har en dynamikk som kan sammenlignes med pianoforte og eldre eller større klokkespill kan være fysisk krevende å betjene. Anslaget er staccato for at klokken skal kunne vibrere (klang). Hamrene har fjær slik at de løftes bort fra klokken etter anslag.     
[[Fil:Beiaard omvang.png|miniatyr|Typisk register for et 48 klokkers instrument. Hvert instrument er transponert slik at største klokke oppgis som C]]
Hvert carillon har ulik toneomfang avhengig av hvor mye metall og klokker en har råd til. Konvensjonen er at nederste tone= største klokke alltid spilles som C fra noter og spillebord. Slik sett er alle klokkespill transponert til ulike toneleier som en må ta hensyn til ved avspilling, en skiftende transposisjon som det må tas hensyn til når musikk spilles fra ulike tårninstrumenter.

Carillon er et utendørs instrument, ofte i klokketårn 30 meter eller mer over bakken (det finnes også mobile klokkespill). En god lyttevinkel er 45 grader fra klokkeopphenget, men foruten annen støy utenfor må det tas hensyn til hvordan lydbølgene treffer rom, flater og arkitektur. Klokkenisten sitter i et lydisolert cabinet i eller umiddelbart under instrumentet. Klokkene står i en lanterne med luker. Vegger og tak er med på å forme lyden - direkte (ubrutt til tilhørere) og indirekte. De fleste instrumentene er ikke synlig utenfra for å beskytte klokkene fra vær og fugler - men også fordi indirekte lyd gir bedre helhetlig klang: en lanterne med 15-25 % åpningsspalter sprer lydbølgene mest behagelig for tilhørere nedenfor, Blant instrumentets særtrekk er at lydvolumet fra større klokker høres bedre enn mindre, slik at melodiføringer fremheves i nedre register. En klokke som er en oktav lavere veier åtte ganger mer. Ved flere enn 4 oktaver vil kontrasten mellom nederste og øverste register være vanskelig å balansere.

Carillon utviklet seg også til et mer uavhengig konsertinstrument -  i parker eller byer, men uavhengig av tårnklokker eller kirker. Etter første verdenskrig ble verden utenfor Europa mer oppmerksom på konsertklokkespill, og det ble bestilt flere carillon i Nord-Amerika, Japan og Korea.

===Fredsklokker===
Flere land som mistet mange soldater i de flamske områdene i krig har også bygget carillon i tilknytning til minnelunder - USA og Canada har tre hver, Australia 2, Sør-Afrika ett  (Cape Town 1922) og New Zealand ett (wellington 1925).

=== Verdens kulturarv ===
Carillon ble oppført på [[UNESCOs liste over verdens kulturarv]] i 2014 ([[Klokketårnene i Belgia og Frankrike|Belgia]]) og 2015 (Nederland).

===Transportable carillon===
I perioden 1933–1938 fant den engelske klokkespilleren Nora Johnston opp transportable klokkespill.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newyorker.com/magazine/1937/12/11/carillonneuse|tittel=Carillonneuse|besøksdato=2022-11-19|dato=1937-12-04|fornavn=|etternavn=|språk=en-US|verk=The New Yorker|forlag=Condé Nast|sitat=(Talk story about Nora Johnston, who plays the carillon. Practices daily, and tells us her instrument has thirty-seven levers on it. Is operated on almost same principle as an organ. Went to Belgium in 1932 and to Beiaardschool te Maechlen, only school of the carillon in the world. Final exam included "The Cuckoo Prelude," and the founder of the school, Chevalier Jef Denyn passed her. She is one of four women in the world to hold a diploma from the school. Mentions Mrs. Martin Fredenhagen of Albany. Miss Johnston expects to go on a concert tour of this country, and wants to hear American music.)}}</ref> Slike klokkespill, eller «mobile carillon-er», kan monteres på hengere, vogner eller lastebilplan, og trekkes eller monteres til fremførelser og konserter på ulike torg og scener.

Det finnes på 2000-tallet noen få mobile carillon i Europa:

* Et norsk mobilt klokkespill produsert av [[Olsen Nauen Klokkestøperi]]; dette klokkespillet ble imidlertid demontert ca 2008, og klokkene derfra ble solgt.
* [[Klokkespill i Danmark|Det omreisende klokkespill]] i [[Løgumkloster]] i Danmark
* Carillon ambulant de Douai (Nord), produsert av støperiet Paccard: med sine 48 klokker og vekt på 2860&nbsp;kg er dette verdens største transportable klokkespill. Det var også det første transportable klokkespillet i Frankrike, og det ble innviet i 1981.<ref>{{Kilde www|url=http://carillons.canalblog.com/archives/2009/09/21/15918579.html|tittel=Carillon ambulant de Douai (Nord)|besøksdato=2022-11-19|dato=2013-06-01|språk=fr|verk=carillons.canalblog.com|forlag=Carillons de France|sitat=Le 7 novembre 1981, le premier carillon ambulant français est inauguré dans le cadre du festival de Lille, il est alors le plus grand carillon ambulant du monde. Composé de 48 cloches (2.860kg) il a été construit par la fonderie PACCARD d’Annecy-le-Vieux.}}</ref>
* Das Mobile Perner-Carillon i Tyskland: 49 klokker, 2197&nbsp;kg<ref>{{Kilde www|url=https://www.carillon.org/eng/dynamic_frame_eng.htm?https://www.carillon.org/reizende/eng/passau.htm|tittel=DAS MOBILE PERNER-CARILLON|besøksdato=2022-11-19|verk=www.carillon.org|forlag=World Carillon Federation}}</ref>
* I Nederland - i privat eie Boudewijn Zwart, Frank Steijns og i Flanderen har Koen van Assche et "bronsepiano"

[[Fil:Man rings handbell 1A.jpg|miniatyr|Håndklokker er utbredt særlig på de britiske øyer. Flere spillere deler på å slå hver sin tone og legge tilbake klokken mens de spiller]]

=== Håndklokker ===
Å spille på sett med [[håndklokke]]r er mest utbredt i Storbritannia, der betegnelsen er ''handringing''. Det finnes over {{formatnum:1100}} registrerte spillesett i Storbritannia, og Handringers Guild of Great Britain har {{formatnum:11000}} medlemmer. Til sammenligning finnes det ett sett håndklokker i Danmark og to i Norge.