Redigerer Canon de 75 modèle 1897 (avsnitt)

==Amerikansk tjeneste==
[[Fil:75mm field gun m1897 2.jpg|miniatyr|«Bridget» som sett i 2007]]
[[US Army]] adopterte den franske 7 5mm feltkanonen som deres hovedskyts innenfor feltartilleriet under den første verdenskrigen. Den amerikanske betegnelsen på basisvåpenet var '''75-mm Gun M1897'''. Det var 480 amerikanske feltkanonbatterier med over {{formatnum:1900}} 75 mm kanoner på den amerikanske delen av vestfronten i november 1918. Lisensproduksjon av Mle 1897 begynte i den amerikanske industrien våren 1918. Affutasjene var bygd av Willys-Overland, langsylindrene med den hydropneumatiske rekylmekanismen ble bygd av Singer Manufacturing og Rock Island Arsenal, mens kanonen selv var bygd av Symington-Anderson og Wisconsin Gun Company. I løpet av krigstiden ble {{formatnum:1050}} 75 mm feltkanoner bygd, men bare 143 stykker hadde blitt sendt til Frankrike ved 11. november 1918.

Det første amerikanske artilleriskuddet i den første verdenskrigen ble avfyrt av Battery C, 6th Field Artillery i 23. oktober 1917 med en franskbygd 75 mm kanon navnet «Bridget», som nå er bevart i United States Army Ordnance Museum. Under hans tjeneste i AEF, hadde kaptein [[Harry S. Truman]] som senere skulle bli [[president]] i fremtiden, kommanderte et batteri med franske 75 mm kanoner.

I 1930-årene ble mesteparten av M1897A2 (franskbygd) og M1897A4 (amerikanskbygd) ombygd for motortrekk med en ny affutasje eller lavett med splittsvans som kan splittes bak for å gi kanonen større elevasjon opptil +45° grad og sideretting til 30° grad venstre og høyre, samt gummihjul. Sammen med ny ammunisjon og affutasjen av type M2A3 ble det gamle våpenet et effektiv våpen som panservernskyts. De første ''Tank Destroyer'' bataljoner i US Army var utrustet med dette våpenet som kunne slepes av motorvogner.

Disse ble senere fjernet fra deres lavettene og montert på kjøretøyene M3 Half-Track (halvbeltevogn) som deretter betegnes som M3 GMC, etter hvert som man fikk den nyere haubitsen [[M101|105mm M101 haubitser]] i tjeneste. M3 GMC var brukt under den andre verdenskrigen på de fleste frontavsnitt inntil slutten på krigen i året 1945. De var brukt som panservernvåpen for å ødelegge fiendtlige panserkjøretøyer, men gikk gradvis over til ildstøttefunksjoner for troppene i møte med fiendtlig motstand. De tyske stridsvognene i de siste krigsårene var blitt altfor godt beskyttet mot M1897 kanonene monterte på M3-halvebeltevognene.

Alle 75 mm skyts fra 75 mm M2 og M3 stridsvognkanonene på [[M3 Grant/Lee|M3]] og [[M4 Sherman|M4]] mellomvektstridsvogner, 75 mm M6 på M26 lette stridsvogn og 75 mm kanonen på bombeflyet [[North American B-25 Mitchell|B-25 Mitchell]] brukte samme ammunisjon som M1897.