Redigerer
Cadillac
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Nedgangstider og opphenting === I 1970-årene lanserte Cadillac modeller med større motorer både i sylindervolum (for eksempel den nye 472 cid (7,7 liter) V8-motoren som debuterte i 1968-modellene, som var designet for et sylindervolum opp til 600 cid og ble økt til 8,2 liter i 1970 Eldorado), vekt og fysisk størrelse. Dessuten ble byggekvaliteten dårligere i forhold til [[Tyskland|tyske]] konkurrenter. Som de fleste andre amerikanske merkene ble Cadillac tvunget til å endre modellprogrammet mellom 1973 og 1979 på grunn av bensinkrisen. De store [[Cadillac DeVille|De Ville]] og [[Cadillac Fleetwood|Fleetwood]] ble mindre i 1977, og igjen i 1985. Cadillac lanserte også en mindre modell på størrelse med [[Mercedes-Benz S-klasse]], [[Cadillac Seville|Seville]], som ble en stor suksess for merket.{{tr}} På grunn av mangel på bensin lanserte Cadillac en dieseldrevet [[Oldsmobile]]-motor (konvertert fra bensindrift) på 5,7 liter i sine største modeller mellom 1979 og 1981. Dette var en katastrofe for GM, motoren var både upålitelig og forurensende. Ironisk nok hadde en annen GM-avdeling, Detroit Diesel, flere tiår med erfaring fra dieselmotorproduksjon, men var ikke innblandet i utviklingen av denne motoren. I et forsøk på å appellere til yngre kjøpere lanserte Cadillac i 1981 den kompakte [[Cadillac Cimarron|Cimarron]], som var bygget på GM J-plattform, samme plattform som [[Chevrolet Cavalier]] og [[Opel Ascona]], som en konkurrent til [[BMW 3-serie]]. Fordi Cimarron ble satt i produksjon tre år tidligere enn planlagt var det kun én motor tilgjengelig, med fire sylindre, og i begynnelsen hadde den kun små forandringer i utseendet i forhold til den rimeligere Chevrolet-versjonen. Til tross for at Cimarron hadde en lang liste standardutstyr og også var tilgjengelig med en lang liste over ekstrautstyr ble den aldri noen salgssuksess for Cadillac, og den gikk ut av produksjon i 1988. En annen nedtur tidlig i 1980-årene var Cadillacs ''variable displacement'' (variabelt sylindervolum)-motor, L62 V8-6-4. Den ble introdusert i 1981, og hadde et sylindervolum på 6,0 liter, men kunne «stenge ned» sylindere etter behov. Selskapet markedsførte motoren som revolusjonerende teknologi, men den viste seg å være upålitelig, og ble tatt ut av produksjon året etter til fordel for en rekke mindre V8-motorer i aluminium. En av disse, 4,1 liter V8, ble brukt i mange Cadillac-modeller sent i 1980-årene, og viste seg snart å være en av de dårligste motorene Cadillac noen sinne hadde bygget. Den led av lekkasjer og varmeskader på både innsugsmanifold og sylindertopper. Problemene med disse motorene kostet Cadillac lojaliteten til mange kunder. [[Fil:Allante.jpg|thumb|1993 [[Cadillac Allanté]]]] Midt i 1980-årene var Cadillac klar over at europeiske og japanske biler ble stadig mer populære, og de forsøkte desperat å gjenoppbygge sitt image hos kundene med flere nye modeller. [[Cadillac Seville|Seville]] fikk et helt nytt designspråk med avrundede hjulbuer, og [[Cadillac Allanté]], en cabriolet designet av [[Italia|italienske]] [[Pininfarina]], som ble bygget på det som ble hevdet var verdens lengste produksjonslinje, hvor bilens karosseri ble bygget i italia og flydd til USA for montering av girkasse og motor. Dette ble kalt verdens lengste samlebånd. Bilen var ingen suksess, men er i dag kjent som en moderne klassiker som var mer enn god nok til å utfordre sin rival [[Mercedes-Benz SL]]. Allantes design smittet over på andre modeller, spesielt Seville, som adopterte dens skarpere linjer. Cadillac var så sikker på Seville at de eksporterte den til Europa, hvor den fikk heftig konkurranse. Cimarron og Seville markerte en begynnelse for «mindre» Cadillac-modeller. Gjennom 1980-årene gjorde de fleste amerikanske bilprodusentene modellene sine mindre, og Cadillac var intet unntak. Sent i 1980-årene var Brougham den eneste Cadillac-modellen som hadde beholdt størrelsen og stilen fra de store DeVille og Fleetwood-modellene fra 1970-årene. Den ble tatt ut av produksjon i 1996 (i 1993 ble Brougham oppdatert, og byttet samtidig navn til Fleetwood). Etter at GM faset ut D-plattformen i 1996 satt Cadillac igjen med kun forhjulsdrevne plattformer, bortsett fra den europeisk-baserte Catera, introdusert i 1997. Den [[Chevrolet Tahoe]]-baserte [[Cadillac Escalade]], som var Cadillacs første [[SUV (kjøretøy)|SUV]], ble introdusert i 1999, og hadde [[firehjulstrekk]] som standard.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon