Redigerer Byutvidelser i Oslos historie (avsnitt)

==Utvidelsen i 1859 – Bymarken og noe av den fremtidige østkanten==

Etter initiativ fra sin fattigkommisjon krevde Aker i 1832 at byen måtte utvides, slik at byen overtok det økonomiske ansvaret for de fattige i forstedene, som tynget Akers herredskasse. Akershusrepresentanter fremmet ved hvert storting fra 1833 forslag om utvidelse eller bidrag til Akers fattigutgifter. Stortinget vedtok utvidelse i 1851 og 1854, ved begge anledninger også med støtte fra Christiania, men begge ganger nektet kongen å gi lovvedtaket sanksjon. I 1854 var sanksjonsnekt begrunnet særlig med at kommunen ikke hadde tatt med det området som ble [[Grünerløkka]].<ref>''Femtiaars-Beretning'' side 4–6, Myhre 1991, side 192–99 og Helland, side 11.</ref> 

En kommisjon oppnevnt av staten for å utrede forholdet mellom Christiania, forstedene og Aker foreslo i sin innstilling i 1843 at forstedene som lå i Aker skulle innlemmes i byen. Som et alternativ til dette foreslo kommisjonen å opprette en egen kjøpstad (by) som skulle hete ''Akerstad'' og omfatte forstedene Grønland, Leret, Lakkegata og Enerhaugen; og bebyggelsen ved Smalgangen, Nordbygata, Tøyengata og Platous gate. Den nye kjøpstaden skulle få tilskudd fra byen og Aker.<ref name="FB4" />

Utvidelsen som ble vedtatt i Stortinget i 1857 og gjaldt fra 1. januar 1859 omfattet områdene der forstedene Grønland, Leret, Oslo (Gamlebyen), [[Sofienberg]], [[Grünerløkka]], [[Rodeløkka]] sydvest for [[Verksgata (Oslo)|Verksgata]] og østre og nordlige Sagene lå, strøk av den fremtidige [[Østkant og vestkant i Oslo|østkanten]]. Folkemengden var 9551 i de områdene som ble innlemmet i byen 31. desember 1855, av dette 1399 i Oslo (Gamlebyen), 5844 i Grønland og de andre forstedene, og 2308 i «landdistriktene» i Aker. Hele [[bymarken]] på om lag 5,5 kvadratkilometer, et område avgrenset av Akerselva opp til Sagene, [[Lovisenberg]], [[Fagerborg]], [[Bislett]], [[Uranienborg]] og [[Skillebekk]] regnes også fra 1859 som fullt ut en del av byen. Et viktig tema ved utvidelsen var at «hele Fabrikbyen langs elven forenes med Staden.»<ref>Loven om utvidelsen §§ 1 og 2, proposisjonen side 7.</ref>

Før utvidelsen ble det bygget trehus utenfor den gamle grensen, for å komme murtvangen i forkjøpet. Mest kjent er [[Ny York (Oslo)|«Ny York»]] nederst på Grünerløkka, som fikk navn etter byggehastigheten.

<gallery class="center" widths="200px" >
Kristiania 1887.jpg|Kart over Christiania / Kristiania 1887, som viser bygrensene 1859 og 1878. <small>Kilde: Femtiaars-Beretning utgitt av kommunen 1887.</small>
Sverdrups gate, Kirkegårdsgata, Conradis gate (7. september 2018).jpg|Sofienberg, sammen med Grünerløkka det mest tettbygde murgårdsstrøket. Sverdrups gate, Kirkegårdsgata, Conradis gate.{{byline|Kjetil Ree}}
Hjula Veveri JWC.240.jpg|Det meste av industrien langs Akerselva ble innlemmet i byen. [[Hjula Veveri]] til venstre. <small>Eie: Oslo Museum.</small>
</gallery>