Redigerer Bygg ditt land (avsnitt)

==Fokusområder==
Det var enorme behov etter krigens ødeleggelser. BDL var involvert og bidro på mange områder. Noen viktige er beskrevet nedenfor.

===Opplysnings- og kompetansesenter=== 
Tiltaksmøtene var kilde til ideer, erfaringsutveksling og ny kunnskap. Med sine tillitsmenn og -kvinner, og sitt store kontaktnett, kunne BDL gi råd og hjelp med å finne sakkyndige. BDL laget opplysningsmateriell og pressemeldinger. Når de var i Oslo, kunne medlemmene låne kontorplass og møterom. BDL hadde god kontakt med presse og myndigheter og kunne formidle kontakt for medlemmer.

Generalsekretær Dugstad reiste rundt i landet, samlet informasjon, holdt bygdemøter og konferanser, ga råd og drøftet tiltak.

===Distriktsutvikling===
Distriktsutbygging var viktig for å utnytte et stort potensial utenfor byene og motvirke 
sentralisering. BDL bidro<ref>Se referansene 2 og 3</ref>, bl.a. med bistand ved etablering og lokalisering av 
næringsvirksomhet i distriktene, spesielt småindustri. BDL 
samarbeidet med kommunene om områdeplanlegging, veibygging, å finne egnede 
tomter og bygninger som kunne tilpasses til nye formål, etc.

Det ble arbeidet mye med skog og jord.

====Skogreising====
Skogreising<ref>Hermund Kleppa, Minneplate på lerketre på Hermansverk 
https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/dcdd110e-97c0-4977-9855-1d6c4d7b1ae6/
</ref> var viktig for å skaffe verdifullt tømmer til innenlandsk behov så vel som for 
eksport. Dessuten ville man bøte på ødeleggelse i skogene etter krigens ødeleggelse.
For skogreisingen var spesielt skogrekruttskolene sentrale. Slike eksisterte før krigen og ble startet opp igjen av BDL i samarbeid med Forsvaret, Skogvesenet og kommuner. 
Skogrekruttskolene var basert på arbeid utført av arbeidsdyktige (ikke-stridende) militære 
rekrutter. Disse arbeidet med skogreising i tillegg til militære disipliner, til nytte for både 
Forsvaret og det sivile samfunnet. 29 skogrekruttskoler ble gjennomført landet rundt. Det 
ble plantet ca. 4,4 millioner gran, furu og andre tresorter. Videre ble det grøftet 6 000 m, og 
utført skogrydding på ca. 8 000 dekar, bygget veier, broer og klopper og utført større og 
mindre arbeid på ca 80 kilometer veier.

Dette førte også  til skogdugnader og annen aktivitet i mange kommuner.

====Jordvern====
På vestlandskysten hadde det vært lang tradisjon for å brenne jord, av mangel på ved og torv. P.g.a. dette var ca. 50 000 dekar god dyrkingsjord gått tapt. Arbeid i BDL i samarbeid med Lanbruksdepartementet og Det norske myrselskap førte til en ny «lov om vern mot jordøydelegging» i 1949. Det førte til slutten på ødeleggelsen.

====Satsing på de unge==== 
BDL oppfordret ungdom til å plante trær på en liten lånt teig på familiens grunn. Når trærne ble hogstmodne, skulle planteren eie tømmer til eget hus eller salg. BDL fikk utarbeidet en lærebok: «Skog-ABC»<ref>Ole Valle m. fl.: Skog-ABC – for folkeskolen og framhaldsskolen, BDL, 1952</ref> i samarbeid med Kirke- og undervisningsdepartementet m.fl. Den ble pensum i folkeskolen og framhaldskolen. Boken ble også tatt i bruk i flere andre land. 70 000 elever fikk skogopplæring.

Videre ble boken «Spare-ABC»<ref>Leif Holte m. fl.: Spare-ABC – for barn og ungdom, BDL, 1956.</ref> utarbeidet i samarbeid med bl. a. Den norske bankforening.

Unge ble invitert til å delta på bygdemøter, både for å bidra med ideer og som en opplærings- og modningsprosess.

===Industrireising===
Generelt bidro BDL bl.a. til oppstart av hjemmeindustri, småindustri,
markedsanalyser, bedriftsøkonomiske analyser og annet konsulentarbeid. Enkelte 
større prosjekter er nevnt nedenfor.

====Boligbygging====
I 1945 var det underskudd på ca. 100 000  boliger, delvis p.g.a. ødeleggelse under krigen og delvis oppstått før 1940. BDL tok opp  styrking av boligbygging på mange tiltaksmøter med foredrag om bruk av nye materialer, ny teknologi  og rasjonelle byggemetoder. BDL søkte myndighetene om forbedring av byggeforskrifter og tillatelse til  bygging av ferdighus.  Det bidro til intensivering av husbygging. Det førte også til produksjon av store antall pre-fabrikerte hytter, mange eksportert til England.

====Tang og tare====
Tang og tare representerte store potensielle verdier for industriell utnyttelse. BDL arbeidet i mange år for å øke interessen, tross mye skepsis. Firmaet Protan var en pioner innen produksjon av alginat. Innovativt høsteutstyr ble utviklet, og det ble bygget siloer langs kysten for oppsamling av tang og tare for mange anvendelser. Det ble også en vesentlig eksport. Firmaet Algena startet produksjon av tangmel og karrageen. Flere firmaer startet opp etter hvert. Det største, FMC Corp, overtok produksjon utenfor Haugesund fra Protan.
I 2020 ble det høstet mer enn 200 000 tonn grisetang og stortare, som ble benyttet i flere enn 100 produkter innen næringsmidler og medisin.
.

====Oppdrett av ferskvannsfisk====
Det ble startet oppdrettsanlegg etter bistand fra BDL, og i 1970 var produksjonen av oppdrettsfisk 500 tonn. Dessuten hadde BDL fokus på kultivering av fiskevann ved utsetting av yngel og andre tiltak.

====Delproduksjon / Underleveranse====
Allerede fra 1946 oppfordret BDL bedrifter til å engasjere små firmaer til å produsere deler til større produkter. Det kunne bidra til mer effektiv utnyttelse av arbeidskraft og kostbart produksjonsutstyr, redusere behovet for nye investeringer, men også føre til oppstart av nye bedrifter. Dette var vanlig i andre land – i første rekke USA – men var lite kjent i Norge. BDL arrangerte studietur til USA og skaffet mange små bedrifter oppdrag i tre- og metallindustri.

====Oppfinnerkontor====
Etter flere års arbeid henvendte BDL seg til Industridepartementet for å få etablert et oppfinnerkontor. Det resulterte i et veiledningskontor for oppfinnere. Kontoret gjorde vurdering av ideer og oppfinnelser og nytten av patentbeskyttelse.