Redigerer Bryggen Tracteursted (avsnitt)

=== Organiseringen av livet i Schøtstuen ===
Hver schøtstue hadde sitt regelverk og sin administrasjon. Gårdens buherre sto i spissen for administrasjonen. Han hadde også nøklene til laden, den felles pengekisten. Ved sin side hadde han ølkjøperen og vedkjøperen, to viktige personer. I tillegg besto administrasjonen av en gesellhøvedsmann, en skriver og en ''Buttenkyker,''

Gesellhøvedsmannen skulle lese opp reglementet for schøtstuen 6 ganger i året. Skriveren noterte ned enhver sak og Buttenkykeren inspiserte ildhuset hver 14. dag. Han kikket oppi alle bøtter og kar for å se til at de var rene.

''Jungenshauptmannen,'' eller ''Recke-mannen'' som han også kaltes, passet på drengenes oppførsel. Han bar reckestokken som tegn på sin verdighet. Denne stokken hadde ofte en pekende hånd i enden, og med den kunne han peke ut synderne. Disse ble så notert på sortebrettet, for så å bli avstraffet ved senere rettsmøter.

Dersom reckemannen ble for opptatt av ølet så han glemte seg bort, kunne den som var rask snappe stokken hans og dunke på døren til ølkleven med den. Da måtte reckemannen ut med en kanne øl for å få stokken igjen.

Regelverket for schøtstuen var opphengt på veggen så alle kunne se det. Der var det blant annet bestemt at en edru gesell alltid skulle være til stede medbringende en brannsprøyte og en bøtte med vann i. Ingen kunne overnatte i schøtstuen, og drengene skulle ikke dra hverandre i håret, slåss osv.

Man hadde en rangordning for plasseringen av medlemmene i en schøtstue. I den første tiden av Kontorets historie hadde embetsmennene en særskilt benk. Fra slutten av 1600-årene satt eldste kjøpmann/ handelsforvalter øverst i stuen og deretter de andre i rekke etter alder. Så fulgte gesellenes og drengenes plasser, som regel ordnet slik at folkene fra hver stue satt sammen.