Redigerer Brunskogsnegl (avsnitt)

== Bekjempelse ==
Brunskogsneglen har en stor forplantningsevne og er blitt en stor plage for hageeiere. I sine opprinnelige leveområder holdes bestanden nede av tørke og parasitter, men det relativt mye fuktigere klimaet i Norge og mangel på dyrets naturlige fiender gjør at Norge opplever masseforekomster. Det er ikke uvanlig å se et titalls individer eller fler innenfor en kvadratmeter. Det er sett betydelig nedgang i antallet snegler i hager der [[grevlinger]] er observert. Hageeiere kan også ha god hjelp av [[piggsvin]], som fortrinnsvis spiser brunskogsneglene mens de er små. Mange bekjemper voksne brunskogsnegler ved å håndplukke dem i hagen og senere avlive sneglene enten ved å legge dem i glovarmt vann eller rett i fryseren.  Etterpå kan man grave dem ned i hagen hvor de blir til ny jord. Enda bedre er å dele dem i to med en spade eller saks og å deretter la dem ligge. Kort deretter vil andre snegler komme til åteplassen hvor også de kan drepes med samme metoder. Denne metodikk er betydelig mindre arbeidskrevende enn å håndplukke for å deretter avlive i separate operasjoner.

Det forskes nå på hvordan sneglens utbredelse kan hindres. Regjeringen har tidligere bevilget penger til et samarbeidsprosjekt mellom [[Bioforsk]] og [[Universitetet i Bergen]] for å finne fram til forebyggende og direkte tiltak mot "mordersneglene". Samarbeidet og bevilgningene trappes nå opp til også å gjelde [[Mattilsynet]], [[Norsk Gartnerforbund]] og [[Hageselskapet]].

Sneglen gjør også skade innenfor landbruket ettersom den er giftig. I Sverige spekuleres det i hvorvidt brunskogsnegler i foret kan ha forårsaket sterilitet hos kyr<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2008/april/179967 www.forskning.no – Fjeld, Bjørnhild. ''Til kamp mot iberiaskogsneglen''] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2008/april/179967 |date=20120116232936 |df=iso }} – (besøksdato: 1. juni 2009)</ref> I 2015 vedtok [[EU]]-landene å innføre en strengere bekjempelse av brunskogsnegl sammen med andre arter som truer økosystemet.<ref>{{Kilde www|forfatter=Hotvedt, S.K.|tittel=EU setter mordersnegl på dødsliste|url=http://www.nrk.no/verden/eu-setter-brunsneglen-pa-dodsliste-1.12341551|utgiver=NRK|dato=2015-05-04|besøksdato=2015-05-04}}</ref>

=== Nemaslug ===
Preparatet [[Nemaslug]] inneholder [[rundormer]] (nematoder) som fungerer som en parasitt på små brunskogsnegler. Parasitten trenger inn under kappen på sneglen og skiller ut en bakterie. Dette medfører at sneglen slutter å spise innen et par dager og dør deretter etter to til fire uker. Preparatet er mest effektiv mot yngre snegler. Bioforsk testet Nemaslug<ref>[http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=103315 Bioforsk] {{Wayback|url=http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=103315 |date=20160630021107 }} lest 8. juni 2016</ref> over en tremåneders periode, og klarte da ikke å påvise at det hadde noen virkning på voksne brunskogssnegler.

En metode for bekjempelse av brunskogsneglen ved bruk av rundormer er å samle inn en stor mengde med snegler fra hagen, gjerne i samarbeid i hele boligområdet.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3100518.ece www.aftenposten.no – ''Har funnet våpenet mot brunsneglene''] – (besøksdato: 1. juni 2009)</ref> Nemaslug løses opp i lunkent vann i en bøtte, 1 pakke rekker til ca. 50 liter vann. De innsamlede sneglene drepes (klippes i to med en vanlig saks) og dyppes i Nemaslug-oppløsningen i et dørslag (sil). Sneglerestene legges ut som åte på skyggefulle steder og der snegler ellers trives. Den resterende Nemaslug-oppløsningen som er igjen i bøtta tømmes over sneglerestene. Etterhvert vil friske snegler kjenne lukten og spise restene av sine artsfrender, de blir selv smittet og dør – og blir i neste runde spist av andre, friske snegler som også blir syke og dør.

=== Øl ===
Snegler tiltrekkes generelt av øl, de liker den sterke duften. Amerikanske studier viser at mørkt øl fungerer bedre enn lyst. Man kan fylle noen centimeter øl på en vanlig isboks og grave den ned. Isboksen må ha lokk på, for å hindre regnvann i å trenge inn. For at sneglen skal finne veien inn må man derfor skjære ned kantene på alle fire sider, men la selve hjørnene få beholde sin opprinnelige høyde. Etter at øl og lokk er på plass, plasserer man boksen slik at langsidene ligger helt i plan med bakken, mens hjørnene og lokket altså stikker noe opp. Boksen tømmes et par ganger i døgnet.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2005/juli/1119517572.59 www.forskning.no – Isaksen, Runo. ''En skål for brunsneglen''] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2005/juli/1119517572.59 |date=20070912183948 |df=iso }} – (besøksdato: 1. juni 2009)</ref>

=== Kombinasjoner ===
Det å bekjempe brunskogssneglen helt, er sannsynligvis umulig. Vil man begrense invasjonen i en hage, og verne avlingen i en kjøkkenhage der man har lite kontroll over tilliggende områder, er som oftest en kombinasjon av flere tiltak nødvendige. Disse kan bestå av barrierer (Snailrail), gift i "sneglebarer" (f.eks. [https://www.facebook.com/groups/snegleskinne/# Ferramol inne i Snailrail]), og feller av ulike utførelser. Plukking av snegler som allerede er inne i området er også viktig.

Denne metoden gjør at man kan skjerme mot områder sneglene kommer fra, og lede dem til feller med for eksempel øl eller gjæret appelsinjuice. Hvis man også samtidig har Ferramol inne i skinnene, får man en ekstra virkning i form av forgiftning. Fordelen med denne tredelte metoden, er at man slipper å passe på å plukke snegler hver gang bakken er fuktig, og at kjøkkenhagen ikke blir infisert i løpet av en ubevoktet natt. Fellene må tømmes og rengjøres ca en gang i uka, eller ved behov.

=== Snegleresistente planter ===
Man kan anlegge hager som sneglene ikke liker som et ledd i bekjempelsen. Ettersom sneglene er avhengige av mye fuktighet for å trives, kan man anlegge en hage som tørker raskt ut etter regnvær.  Et forskningsprosjekt ved Bioforsk Plantehelse viser at en kan forvente å bli kvitt omtrent en fjerdedel av sneglebestanden gjennom et slikt tiltak. Poenget er å gjøre hagen lys og luftig ved blant annet å klippe vekk de nederste greinene på busker og trær, begrense seg til punktvanning (ikke spreder) om morgenen, holde plenen kortklipt og å holde hagen ryddig.  
Selv om sneglene er ganske altetende, er det visse planter og vekster som de ikke liker. Dette er for eksempel aromatiske planter, kryddervekster og busker, inkludert bærbusker. Andre planter som sneglene ikke liker er 
* [[Astilbe]]
* [[Begonia]]
* [[Flittig Lise]]
* [[Fuksia]]
* [[Geranium]]
* [[Isop]]
* [[Løvemunn]]
* [[Pelargonium]]
* [[Rhododendron]]
* [[Roser]] 
* [[Valmueslekta|Valmuer]]

Brunskogsneglen er imidlertid glad i såkalte myke sommerblomster, slik som [[margeritt]]er og [[ringblom]], samt det meste i grønnsakshagen.

=== Stor kjølsnegl ===
Sneglearten [[boakjølsnegl]] er en annen stor nakensnegl som hovedsakelig er et [[Predator|rovdyr]] og lever av andre snegler og invertebrater. Den er svært aggressiv mot brunskogsnegl, og undersøkelser tyder på at den kan drepe eller fordrive den der de to kommer i kontakt.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Winter, B., [[Torfinn Ørmen|Ørmen, T.]] & [[Petter Bøckman|Bøckman, P.]]|tittel=En eksperimentell studie av territorial- og predasjonsadferd hos stor kjølsnegl ''Limax maximus''|publikasjon=Fauna|utgivelsesår=2009|bind=62|nummer=4|side=106-111|url=http://www.nrk.no/contentfile/file/1.7221687!Snegle.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140522091402/http://www.nrk.no/contentfile/file/1.7221687!Snegle.pdf|arkivdato=2014-05-22}}</ref> En undersøkelse i Oslo-området tyder på at stor boakjølsnegl på sikt vil fortrenge brunskogsnegl, eller hindre dem i å etablere seg.<ref>[[Torfinn Ørmen|Ørmen, T.]]; Winter, B.; [[Petter Bøckman|Bøckman, P.]] (2011): Negativ tetthetsavhengighet mellom de skalløse snegleslektene ''Limax'' og ''Arion''. Fauna 63(3), side 94–99. (Negative correlation between the population densities of the slug genera Limax and Arion).</ref> Andre observasjoner tyder på at disse artene også kan leve side om side i en del lokaliteter.{{Tr}}