Redigerer Bruce Springsteen (avsnitt)

=== 2002–2007 ===
[[Fil:BruceSpringsteen2003.jpg|thumb|Springsteen sammen med fans i 2003. {{Byline|Michele Luconi}}]]
I [[2002]] utga Springsteen ''[[The Rising]]'', som var hans første studioalbum med fullt band på 18 år. Tekstene var for det meste tanker omkring [[terrorangrepet 11. september 2001]], og mange av sangene var inspirert av telefonsamtaler som Springsteen hadde hatt med pårørende etter tragedien som i nekrologer hadde nevnt hvordan hans musikk hadde berørt deres liv. Albumet ble Springsteens mestselgende album med nytt materiale på femten år, og var populært både hos musikkritikerne og hos publikum. Lanseringen skjedde med en opptreden i Asbury Park på ''{{Ikkerød|The Today Show}}'', og deretter gikk ''The Rising''-turnen gjennom USA og Europa, og tilbake til USA for et storstilt show over flere kvelder i 2003. Turneen ble avsluttet med tre kvelder på [[Shea Stadium]] i New York, hvor kontroversene omkring sangen «American Skin» ble gjentatt, men hvor det også kom en gjesteopptreden med [[Bob Dylan]].

Tidlig på [[2000-tallet]] engasjerte Springsteen seg for revitalisering av Asbury Park, og spilte årlig flere veldedighetskonserter. Disse konsertene var ment for hengivne fans og inneholdt blant annet framføring av en overskuddssang fra andrealbumet ''E Street Shuffle'' kalt «Thundercrack». Sangen «My City of Ruins» ble opprinnelig skrevet om Asbury Park for å støtte arbeidet med å revitalisere byen, men Springsteen valgte å bruke den på en støttekonsert etter 11. september, og sangen fungerte godt i denne situasjonen med sitt [[gospel]]preg og formaninger om å «Rise up!» Han valgte senere sangen som avslutningssang på ''The Rising'' og som ekstranummer på den påfølgende turneen.

Ved [[Grammy]]utdelingen i 2003 framførte Springsteen [[The Clash]]s kjente sang «[[London Calling (sang)|London Calling]]» sammen med [[Elvis Costello]], [[Dave Grohl]], og bandkollega [[Steven Van Zandt]] fra E Street Band og [[No Doubt]]s bassist {{Ikkerød|Tony Kanal}}, som en hyllest til den nylig avdøde Clah-vokalisten [[Joe Strummer]].

I 2004 deltok Springsteen og E Street Band på turnen «Vote for Change» (Stem for endring) sammen med [[John Mellencamp]], [[John Fogerty]], [[Dixie Chicks]], [[Pearl Jam]], [[R.E.M.]], [[Bright Eyes (band)|Bright Eyes]], [[Dave Matthews Band]], [[Jackson Browne]], og andre musikere. Alle konsertene ble holdt i de såkalte «swing states», de delstatene hvor valgresultatet kunne gå begge veger, og håpet var å påvirke til fordel for den liberale politiske organisasjonen ''America Coming Together'' og å oppmuntre folk til å registrere seg slik at de kunne stemme ved valget. En avslutningskonsert med mange artister ble satt opp i [[Washington, D.C.]]. Flere dager senere holdt Springsteen ytterligere en valgkampkonsert i New Jersey, ettersom meningsmålinger viste jevnt løp mellom de to partiene.

Tidligere hadde Springsteen spilt på veldighetskonserter for saker han trodde på – mot kjernekraft, for Vietnam-veteranene, [[Amnesty International]], og advokatene i {{Ikkerød|Christic Institute}} – men han hadde alltid vegret seg for å støtte en politisk kandidat framfor en annen. Han avvist henvendelser fra [[Walter Mondale]] i 1984 da Mondale stilte mot Reagan som forsøkte å dra veksle på «Born in the U.S.A.». Når Springsteen nå i 2004 valgte side for den ene politiske kandidaten fikk han som ventet både kritikk og ros fra de respektive sidene. Springsteens sang «No Surrender» (Ingen overgivelse) ble kampanjesangen for [[John Kerry]]s presidentkandidatur. I de siste dagene av kampanjen gikk Springsteen opp på podiet sammen med Kerry og spilte akustiske versjoner av denne og andre sanger.

[[File:Bruce Springsteen 2005.jpg|thumb|left|Springsteen med akustisk gitar under framføringen av sanger fra ''Devils & Dust'', her i Festhalle Frankfurt, 15. juni 2005.]]
Albumet ''[[Devils & Dust]]'' ble utgitt den 26. april 2005 og var blitt innspilt uten E Street Band. Det var et lavmælt og hovedsakelig akustisk album i samme leie som ''Nebraska'' og ''The Ghost of Tom Joad'', men med noe mer instrumentering. En del av sangene hadde vært skrevet bortimot ti år tidligere, eller kort tid etter turnen med ''Ghost of Tom Joad'', og et par av dem hadde blitt framført på scenen tidligere, men aldri utgitt. Tittelsporet handlet om vanlige soldaters følelser og frykt under [[Invasjonen av Irak i 2003|Irakkrigen]]. Albumet nådde førsteplass på albumlistene i ti land: [[USA]], [[Østerrike]], [[Sveits]], [[Sverige]], [[Danmark]], [[Italia]], [[Tyskland]], [[Nederland]], [[Storbritannia]] og [[Irland]]. Etter utgivelsen la han ut på en soloturne med materialet fra plata. I motsetning til hans akustiske turne på midten av 1990-tallet, spilte han nå også [[piano]], elektrisk piano, pumpeorgel, [[autoharpe]], [[ukulele]], [[banjo]], elektrisk gitar, akustisk gitar og munnspill.

I april 2006 utga Springsteen albumet ''[[We Shall Overcome: The Seeger Sessions]]'', hvor han brukte sanger fra den sosialt og politisk engasjerte folkemusikken som [[Pete Seeger]] (1919–) hadde levendegjort. De femten sangene ble innspilt med et stort ensemble av musikere, blant annet [[Patti Scialfa]], [[Soozie Tyrell]], og The Miami Horns. I kontrast til tidligere studioalbum ble dette innspilt på kun tre dager. Turneen ''Bruce Springsteen with The Seeger Sessions Band'' begynte den samme måneden med et stort band på 18 personer. På turneen spilte han både sanger fra den nye plata, og noen av sine egne, eldre sanger, gjerne tungt omarbeidet, på en måte som ''[[Dagbladet]]'' kalte for «Villskap fra folkedypet: Rufsete, ydmykt, vilt og vakkert».<ref>Wandrup, Fredrik: [http://www.dagbladet.no/kultur/2006/04/25/464374.html Villskap fra folkedypet], Dagbladet</ref> Turnen var særlig populær i [[Europa]].<ref>Manzoor, Sarfraz (14. mai 2006): [http://observer.guardian.co.uk/review/story/0,,1774131,00.html «A runaway American dream»]. ''The Guardian''</ref> Mens han var i [[Oslo]] spilte han inn ytterligere en sang, «Bring 'Em Home» som [[Pete Seeger]] skrev i forbindelse med [[Vietnamkrigen]].<ref>Thorkildsen, Joakim: [http://www.dagbladet.no/kultur/2006/08/15/473985.html «Norsk» Springsteen-låt kommer på plate], ''Dagbladet''</ref> Turneen fikk derimot mindre publikum i USA.<ref>[http://www.popmatters.com/music/concerts/s/springsteen-bruce-060531.shtml «Bruce Springsteen and the Seeger Sessions Band – PopMatters Concert Review»], ''Popmatters.com''.</ref> Ved slutten av 2006 hadde Seeger Sessions turnert to ganger over Europa og i mindre grad i USA. Et konsertalbum og DVD kom ut i 2007, ''Bruce Springsteen with The Sessions Band: Live in Dublin'' som inneholdt et sammendrag fra tre konserter i november 2006 på [[Point Theatre]] i [[Dublin]].

[[Fil:Bruce Springsteen Milan 2006 05 12.jpg|thumb|Springsteen og The Sessions Band på deres turne, her på italienske Fila Forum i [[Milano]], den 12. mai 2006.]]
Springsteens neste album, ''[[Magic (album)|Magic]]'', ble utgitt den 2. oktober 2007. Det var innspilt sammen med E Street Band og hadde ti nye Springsteen-sanger pluss «Long Walk Home», som han hadde framført en gang med The Sessions Band, og et skjult spor (dette var første gang Springsteen benyttet dette salgstrikset), «Terry's Song», som var Springsteens hyllest til sin assistent over mange år, Terry Magovern, som døde 30. juli 2007.<ref>[http://www.backstreets.com/news.html «Terry Magovern, Rest in Peace»], ''Backstreets.com'', 1. august 2007.</ref> Den første singelen fra albumet, «Radio Nowhere», ble gjort tilgjengelig for fri nedlasting den 28. august. Den 7. oktober debuterte Magic på førsteplass i Irland og i Storbritannia. Samtidig gikk hans tidligere ''Greatest Hits'' inn på de irske listene på nytt på plass 57, og ''Live in Dublin'' føk nesten til topp av listen i [[Norge]].

Springsteen og E Street Band begynte sin turne med Magic på [[Hartford Civic Center]], og tok ruten gjennom Nord-Amerika og til Europa. Bandets organist [[Danny Federici]] forlot turneen i november [[2007]] for å få behandling for [[Malignt melanom|føflekkreft]],<ref>[http://www.reuters.com/article/musicNews/idUSN2122708620071123 «Springsteen Bandmate on Hiatus for Health Reasons»]. ''Reuters''. 22. november 2007</ref> og han døde av sykdommen i 2008.<ref>Sean Piccoli (17. april 2008): [http://www.sun-sentinel.com/sfl-418brucespingsteen,0,3217057.story «Springsteen concert postponed over bandmate's death»]{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. ''South Florida Sun-Sentinel''.</ref>