Redigerer Borgund stavkirke (avsnitt)

=== Den nye kirkelovens tid (1851– ) ===

Da den nye kirkeloven fra 1851 som krevde sitteplasser til minst 30 % av kirkens sogn ble innført, ble Borgund stavkirke – som en rekke andre norske kirker – for liten for det daværende folketallet på rundt 1&nbsp;000 mennesker.<ref name=":lysne2018b">Lysne (2018), s. 16</ref> Allerede i 1854 sendte [[Fortidsminneforeningen]] et brev til formannskapet og ba dem holde foreningen underrettet dersom planer om å endre stavkirken ble aktuelle. På 1860-tallet gikk foreningen inn i forhandlinger med sognet for å verne kirken mot utvidelse, og en avtale med kommunen om finansiering av den nye kirken ble inngått. Avtalen fastslo at Fortidsminneforeningen skulle betale to tredjedeler av den ny kirken mens kommunen sto for finansieringen av den resterende tredjedelen på 800 [[Speciedaler|spesidaler]].<ref name=":lysne2018a">Lysne (2018), s. 21–22</ref> Stavkirken var i ordinær bruk frem til [[1868]], da nye [[Borgund kirke (Sogn og Fjordane)|Borgund kirke]] sto ferdig like ved siden av, men på grunn av noen «knuter på tråden» ble ikke eiendomsretten til stavkirken overdratt til Fortidsminneforeningen før i [[1877]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.norske-kirker.net/home/sogn-og-fjordane/borgund-stavkirke/|tittel=Borgund stavkirke|besøksdato=2020-07-02|dato=2016-10-30|språk=nb-NO|verk=Norske kirker}}</ref> Med arkitekt [[Christian Christie]] i spissen, mannen som hadde tegnet den nye kirken, gikk man i gang med restaureringsarbeid av stavkirken på begynnelsen av 1870-tallet. Målet var å tilbakeføre kirken til original stand, og kirken gjennomgikk derfor en rekke omfattende endringer på kun få år. Blant annet ble galleriet og alle de etterreformatoriske benkene og vinduene fjernet. Det samme ble stavenes og veggenes maling, samt alterringen og himlingene både i koret og skipet. Vestgavlens vindu i blyglass ble værende da man antok at et tidligere vindu med samme plassering eksisterte allerede under middelalderen. Etter [[Franz Wilhelm Schiertz|Schiertz]]' tegninger fra 1830-årene å dømme var endringene svært drastiske. Arbeidet med tilbakeføringen ble ferdigstilt i 1872, og det som sto igjen var et forholdsvis nakent interiør hvor kirkens struktur kommer tydeligere frem.<ref name=":1" />

Kirken ble tidlig et turistmål, og er i dag en museumskirke. Alt i [[1898]] ble det laget en veileder på både [[norsk]] og engelsk for kirkens besøkende, og i nyere tid er det kommet veiledere på flere europeiske og asiatiske språk. Turismen har i de senere årene ført til et visst slitasjeproblem, og i [[1973]] ble det derfor lagt inn et beskyttende gulv av tre.<ref name=":storsletten1995b" /> Det er også blitt satt inn plater av glass foran noen av runeinnskriftene. Borgund stavkirke er den tredje mest besøkte stavkirken i landet, og hadde rundt 50&nbsp;000 gjester i 2018. Dette utgjorde omtrent 9,3 % av det totale besøkstallet ved norske stavkirker dette året. [[Gol stavkirke]] på [[Norsk Folkemuseum]] og [[Garmo stavkirke]] på [[Maihaugen]] er de to mest besøkte og hadde henholdsvis 190&nbsp;000 og 85&nbsp;000 besøkende i 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ka.no/sak/article/1494353|tittel=Økt pågang til stavkirkene – mer enn en halv million besøkende i fjor|besøksdato=2020-07-01|språk=no|verk=Ka}}</ref> På bakgrunn av interessen ble et besøkssenter i tilknytning til stavkirken påbegynt i [[2005|2004]]. Senteret har utstillinger om stavkirkenes historie og deres innvikrning på middelalderens religiøse liv, samt om vikingfunn fra [[9. århundre|800-tallet]] funnet 7,5 kilometer vest for kirken. Nybygget ble tegnet av Askim Lanto arkitekter og åpnet i [[2005]], og senteret og stavkirken ble [[Miljøfyrtårn]]-sertifiserte i 2010.<ref>{{Kilde www|url=http://www.stavechurch.com/borgund2-stavkyrkje/|tittel=Borgund stavkyrkje|besøksdato=2020-07-01|språk=nb-NO|verk=Stavechurch.com}}</ref>