Redigerer Boplikt (avsnitt)

==Kritikk av generell boplikt==
Det har vært reist tildels sterk kritikk av de særnorske reglene om boplikt. Bakgrunnen for kritikken er at boplikt innebærer et vesentlig begrensning av den personlige [[frihet]]en.

I to store undersøkelser utført av blant andre professor [[Normann Aanesland]] ved [[Universitetet for miljø- og biovitenskap]] (i 2002 og 2004), blir det konkludert med at boplikten virker ''mot'' sin hensikt, uavhengig av om boplikten er personlig eller upersonlig.<ref>[http://www.umb.no/ior/artikkel/boplikt-til-nytte-for-hvem Boplikten virker mot sin hensikt] {{Wayback|url=http://www.umb.no/ior/artikkel/boplikt-til-nytte-for-hvem |date=20141022125856 }}</ref>

Kritikken er i hovedsak basert på fire forhold:

===Forhold til fri kapitalbevegelse===
[[25. januar]] [[2007]] avsa  [[EU-domstolen]] [[dom]] om at reglene i den [[Danmark|danske]] landbrukslovgivningen om personlig boplikt på landbrukseiendommer er i strid med prinsippet om «fri kapitalbevegelse» ''(Artikkel 56 EF i EU-traktaten)''.<ref>[http://curia.europa.eu/jurisp/cgi-bin/gettext.pl?where=&lang=da&num=79929874C19050370&doc=T&ouvert=T&seance=ARRET Dommen i EU-domstolen 25.01.2007]</ref> Under domstolbehandlingen var også den norske regjeringen representert ved K. Moen og I. Holten, som hadde innlegg for domstolen.

===Forhold til menneskerettigheter===
Det er også blitt reist tvil om reglene i den norske [[konsesjonsloven]] og [[odelsloven]] om boplikt er i strid med artikkel 13 og/eller artikkel 17 i [[Menneskerettighetserklæringen|FNs menneskerettighetserklæring]]. Spørsmålet har ikke vært prøvd for [[Den europeiske menneskerettsdomstolen]] (EMD).
==== Artikkel 13 ====
# ''«Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en [[stat]]s grenser»''.
::I EU-domstolens dom av 25. januar 2007, pkt. 37, sies det at den personlige boplikten strider mot dette punktet i menneskerettserklæringen. Dette vil således gjelde tilsvarende for de norske reglene om personlig boplikt etter odelsloven og hovedregelen i konsesjonsloven (§ 5).
::Det er uklart om den upersonlige boplikten etter konsesjonslovens § 7 vil bli vurdert tilsvarende, om denne vil rammes av menneskerettighetserklæringens artikkel 17, eller om den ikke vil stride mot menneskerettighetserklæringen.

==== Artikkel 17 ====
# ''«Enhver har rett til å eie [[Grunneiendom|eiendom]] alene eller sammen med andre»''.
# ''«Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom»''.

===Redusert verdi og investeringslyst===
Boplikt innebærer at staten innfører en [[Legalservitutt#Andre avarter - Legalservitutt|legalservitutt]] på eiendommen, som fører til en reduksjon av eiendommens verdi ved fritt salg. I henhold til den første undersøkelsen til UMB (2002), og også logisk, vil dette kunne føre til en manglende investeringslyst i eiendommen, ved at eieren kan risikere å ikke få dekket sine investeringer ved et eventuelt salg. Logisk: Dess mere usentralt en slik eiendom ligger, jo større er risikoen for tap ved en investering.

===Manglende kontroll av resultatoppnåelse===
Det er blitt reist kritikk om at [[Stortinget]] ikke har foretatt noen undersøkelse for å dokumentere at ''hensiktene'' med reglene om boplikt blir oppnådd i praksis.