Redigerer Bonzo Dog Doo-Dah Band (avsnitt)

== The Urban Spaceman og andre låter==
Gruppas største hit kom med låten ''I'm the Urban Spaceman'', skrevet av [[Neil Innes]] og produsert av [[Paul McCartney]] og [[Gus Dudgeon]] under et felles [[pseudonym]]; "Apollo C. Vermouth". The Urban Spaceman ble gruppas største hit, og klatret i 1968 helt opp på femteplassen på de britiske platebarometerne.

"Trouser Press" har en solo av Roger Ruskin Spear spilt på en buksepresser, som det var festet en mikrofonpickup til. Sangen inspirerte det anglofile, amerikanske rockemagasinet til å kalle bladet ''Trouser Press''.

"Can Blue Men Sing the Whites?" gjorde narr av den britiske bluesbølgen [[John Mayall]], [[Fleetwood Mac]], etc.. "Legs" Larry Smith ble en scenisk attraksjon med sitt steppenummer. Mange av sangene parodierte provinsielt, britisk drabantbyliv. En fin miljøskildring forekommer på sangen "My Pink Half of the Drainpipe" på albumet ''The Doughnut in Granny's Greenhouse''.<ref>Greenhouse er en formildende omforming ([[eufemisme]]) av ordet «utedass», som fremdeles var svært vanlig på småsteder i UK på den tiden.</ref>

I august 1969 ble deres tredje album ''Tadpoles'' sluppet. De fleste sangene ble dette album ble også fremfort i fjernsynsshowet ''Do Not Adjust Your Set.'' Allerede i november samme år utkom deres fjerde album, ''Keynsham''. The Bonzo Dog Band spilte også på [[Isle of Wight Festival]]. Keynsham er en landsby nær [[Bristol]] i sørvestre England. Albumets navn bar trolig avledet fra et reklameinnslag på [[Radio Luxembourg]] over en tvilsom metode å forutsi resultene av fotballkamper (og nyttiggjøre seg informasjonene ved tipping). I reklamen, som utgjorde et langt programinnslag, ble en mann med det uvirkelige navnet Horace Batchelor fremstilt som oppfinneren av den utrolige Infra Draw metoden, ville gjentatt og endeløst lire av seg K-E-Y-N-S-H-A-M for de lettroende lytterne som ønsket å kjøpe hans idiotsikre hemmelighet.