Redigerer Bibelen i Norge (avsnitt)

=== Landsmål/nynorsk ===
[[Fil:Elias Blix.jpg|thumb|Elias Blix – en foregangsmann i bibelarbeidet på nynorsk.]]
De første norske bibeltekstene kom på [[landsmål]], da [[Ivar Aasen]] oversatte historien om den bortkomne sønnen til det nye skriftspråket i 1859. Den første oversettelsen fra gresk til norsk som ble trykt, var «Gudspjallet aa fyrste Joladagen» i «Umskrift fraa gresk Maal av [[Anton Christian Bang|A. Chr. Bang]], Prestemne» som stod i ''Den norske Folkeskole'' 9. januar 1868.<ref>[http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1158&id=2961 Aasentunet] {{Wayback|url=http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1158&id=2961 |date=20061001155418 }}</ref><ref>Anders Aschim: «Evangelisten frå Dønna» i ''Årbok for Helgeland 2008''</ref>

Pionerene i bibelarbeidet på landsmål var ikke Bibelselskapet, slik man gjerne skulle forvente, men en gruppe målkjempere som var samlet i miljøet rundt [[Det Norske Samlaget]]. Det var også dette [[forlag]]et som gav ut de første utgavene av Bibelen på noe norsk skriftspråk.

Arbeidet med '''Det nye testamentet på landsmål''' startet på 1880-tallet av en gruppe med oversettere. Arbeidet ble ikke drevet av det da språklig konservative Bibelselskapet, men av Det Norske Samlaget som hadde tatt initiativ til arbeidet, og fikk statsstøtte til dette. Utover 80-tallet gav de ut flere hefter med skrifter fra Det nye testamentet. Det første av disse heftene var [[Romerbrevet]], som kom ut i [[1882]]. I [[1889]] var hele Det nye testamente klart for utgivelse. Alt var da oversatt fra [[gresk]], og det fikk tittelen ''Det nye Testamente. Umsett fraa den greske Grunntekst paa norsk Folkemaal og utgjevet med Statskostnad av Det norske Samlaget''. Dette var den første norske oversettelsen av Det nye testamente uansett målform, det kom ikke ut på bokmål før i [[1904]]. Foregangsmennene i dette arbeidet var statsråd og professor [[Elias Blix]], tekstforskeren [[Johannes Belsheim]] og skolemannen [[Matias Skard]]. I tillegg var [[Ivar Aasen]], [[Frederik Wilhelm Bugge|F.W.K. Bugge]] og C.R. Unger med i en rådgivende komité som hjalp til i arbeidet. Som grunntekst brukte man ''[[Textus Receptus]]''. Språket i oversettelsen bar preg av dansk syntaks, da fornorskningen i større grad gjaldt ord enn setningsoppbygning. Språket var samtidig preget av norrønt språk, og den norrøne Bibelen, [[Stjórn]].{{tr}}

Da landsmål ble lovfestet som likestilt med [[riksmål]] i 1892 gav Bibelselskapet ut bibeltekster på målformen. De gav ut en revisjon av Det nye testamentet i 1899, i all hovedsak revidert av Elias Blix. Han gikk så videre til å jobbe med Salmene, noe han gjorde fram til han døde i 1902. Arbeidet ble da overtatt av [[Peter Hognestad]]. Hognestad oversatte også [[Salomos ordspråk]] og [[Forkynneren]] i sin helhet til nynorsk, i tillegg til mange mindre tekstavsnitt.

I 1904 kom så ''Salmarne. Umsette frå hebraisk'' ut. Salme 1–51 var oversatt av Blix og salme 52–150 av Hognestad. Året etter kom det en utgave som inneholdt både Salmene og Det nye testamentet, før ''Det nye testamente med bilæte'' kom ut i 1908.

[[Alexander Seippel]] hadde da satt igang arbeidet med den første fullstendige oversettelse av Bibelen til nynorsk. Han gav seg i kast med Det gamle testamentet. Seippel brukte et levende og folkelig språk, og sa at språket skulle være «so folkelegt som råd var; difor satte eg meg fyr at eg inkje ville skrive ei setning som eg inkje visste eller trudde at ein norsk bonde kunde segja»<ref>[http://www.bibel.no/Hovedmeny/Bibel2011/Artikler/ForedragFadervar.aspx?p=1& Foredrag om Fadervår]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Etter som Seippels arbeid skred fram, ble bibelbøkene utgitt i hefteform. Først av Samlaget, så fra 1915 av Bibelselskapet. Mosebøkene kom i tur og orden fra 1905 til 1912, og etter dette fulgte andre bibelske bøker. Seippel har ry som en svært god oversetter. Åge Holter sier at «[i] Alexander Seippel nådde norsk bibeloversettelse det høyeste som noen gang er prestert»<ref>Dagfinn Rian, s. 34</ref>

'''[[Fyrebilsbibelen]]''', som den første hele bibeloversettelsen på nynorsk ofte blir kalt, kom i 1921. Heller ikke denne gang var det Bibelselskapet som gav den ut, men [[Studentmållaget]]. Flere oversettere hadde bidratt, selv om Seippel og Hognestad hadde gjort mesteparten av oversettelsearbeidet, mens [[Gustav Indrebø]] hadde ansvaret for rettskrivingen.

Seippel fortsatte arbeidet med å oversette skrifter til nynorsk. Dette var nødvendig, da flere skrifter i Bibelen av 1921 ikke var oversatt fra grunnspråkene, men fra andre nordiske språk. Det kom derfor flere hefter med enkeltbøker oversatt av Seippel. Dette var gode oversettelser, som ble brukt også under arbeidet med 1978-oversettelsen.

'''«Indrebøoversettelsen»''' kom ut i 1938 da Det Norske Bibelselskap for første gang gav ut Bibelen på nynorsk. Oversettelsen blir ofte forkortet '''NO38'''. De gav da ut en revidert utgave av 1921-utgaven, men mye av det som var typisk for Seippels språkbruk var tonet ned for å harmonisere språket med bokmålsoversettelsen som kom ut i 1930. Oversettelsen har fått klengenavnet «[[Indrebøbibelen]]» eller «Indrebøoversettelsen» på grunn av to brødre som begge stod sentralt i arbeidet; [[Ragnvald Indrebø]] som senere ble [[biskop]] i [[Bjørgvin bispedømme]] og Gustav Indrebø som var [[professor]] i nynorsk.