Redigerer Bevissthet (avsnitt)

==Kognitiv nevroforsknings tilnærmelser==

Moderne undersøkelser av og oppdagelser om bevissthet er basert på psykologiske statistiske studier og case-undersøkelser av bevissthetstilstandene og de utfall som er forårsaket av [[lesjon]]er, [[hjerneslag|slag]], [[skade]]r eller [[kirurgi]] som avbryter den normale fungering av menneskelige sansninger og [[kognisjon]].{{tr}} Disse oppdagelsene antyder at [[sinn]]et er en kompleks struktur avledet fra lokaliserte funksjoner som er bundet sammen med en samlende oppmerksomhet.

Flere studier peker på felles mekanismer i ulike kliniske tilstander som fører til tap av bevissthet. Vedvarende vegetativ tilstand (VVT) er en tilstand der et individ taper de høyere cerebrale hjernefunksjoner, men beholder søvn-våkensyklusen med helt eller delvis autonome funksjoner.{{tr}} Undersøkelser som sammenlikner VVT med friske, våkne subjekter viser vedvarende en hemmet kobling mellom de dypere (hjernestamme og talamiske) og de øvre (kortikale) områdene i hjernen. I tillegg hersker det enighet om at den generelle hjerneaktiviteten i korteks er lavere i VVT-tilstanden.{{tr}} Enkelte elektronevrobiologiske tolkninger av bevissthet karakteriserer dette tapet av bevissthet som et tap av evnen til å løse opp tid (sammenlikn med å spille en gammel gramofonplate på veldig lav eller veldig høy hastighet) sammen med et kontinuum som starter med uoppmerksomhet, fortsetter til søvn og ender ved koma og [[død]].

Tap av bevissthet forekommer også ved andre tilstander, slik som generelle (tonisk-kloniske) epileptiske kramper, i generell anestesi, kanskje til og med i dyp (langsom-bølge) [[søvn]]. På det nåværende tidspunkt{{Når}} fokuserer de mest populære hypotesene om slike tilfeller av tap av bevissthet (eller tap av tidsoppløsning) på behovet for 1) et vidtfavnende kortikalt nettverk som spesielt inkluderer de frontale, parietale og temporale kortekser, og 2) samarbeid mellom de dype lag av hjernen, særlig talamus, og de øvre lag, korteks.{{tr}} Slike hypoteser benevnes kollektiv «globalistiske teorier» for bevissthet ettersom de hevder at et vidtrekkende, globalt nettverk er nødvendig i utgangspunktet for at bevissthet skal kunne kommunisere med virkelighet som ikke er tanke.

Hjernekjemi påvirker menneskelig bevissthet. Sovemedisiner (som f. eks. [[midazolam]]) kan bringe hjerne fra den våkne tilstand (bevisst) til søvn (ubevisst). Oppvåkningsdroger slik som anexat, reverserer denne prosessen. Mange andre droger (sånn som [[etanol|alkohol]], [[nikotin]], [[THC]], [[heroin]], [[kokain]], [[LSD]] og [[MDMA]]) har bevissthetsendrende virkninger.

Det eksisterer en nevral kobling mellom venstre og høyre hjernehalvdel kjent som [[corpus callosum]]. Denne forbindelsen blir noen gang kuttet kirurgisk for å kontrollere alvorlige kramper hos epilepsipasienter. Denne prosedyren ble første gang utført av Roger Sperry på 60-tallet. Tester utført med disse pasientene har vist at etter at forbindelsen er kuttet fullstendig, er hjernehalvdelene ikke lenger i stand til å kommunisere med hverandre, noe som fører til visse problemer som vanligvis bare oppstår under testforhold. For eksempel vil den venstre siden av hjernen være i stand til å beskrive verbalt hva som skjer i det høyre visuelle feltet mens den høyre hjernehalvdelen som i essens er stum i stedet vil forlite seg på sine romlige evner for å kommunisere med verden angående det venstre visuelle feltet. Noen sier at det er som om to forskjellige sinn nå deler den samme skallen, men begge presenterer fremdeles seg selv som et enkelt «jeg» til verden utenfor.

Den tosidige fjerningen av den sentromediane kjerne (del av den intra-laminære kjerne i talamus) syns å avskaffe bevissthet og forårsaker koma, VVT, alvorlig grad av stumhet og andre kjennetegn som etterlikner [[hjernedød]]. Den sentromediane kjernen er også et av de viktigste virkningsstedene for generell anestesi og antipsykotiske droger. Dette beviset antyder at en fungerende talamus er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for menneskelig bevissthet.

Nevrofysiologiske studier av våkne, virkende aper utført av nevroforskere viser til avanserte områdene av hjernebarken i den prefrontale bark og [[tinninglapp]]ene som bærere av nevronale korrespondanser for bevissthet. Christof Koch og [[Francis Crick]] hevdet at nevronale mekanismer for bevissthet på intrikat vis er knyttet til den prefrontale [[hjernebark]] &ndash; det mest avanserte kortikale område. Eksperimentelt arbeid utført av Steven Wise, Mikhail Lebedev og deres kolleger gir støtte til dette synet. De har vist at aktivitet i [[nevron]]ene i den prefrontale korteks gjenspeiler illusoriske persepsjoner i den situasjon hvor motstridende visuelle bilder presenteres for forskjellig øye (det vil si bistabile oppfattelser ved binokulær rivalisering). Studier av [[blindsyn]] &ndash; syn uten oppmerksomhet etter skader på deler av det visuelle systemet slik som den primære visuelle korteks &ndash; utført av Lawrence Weiskrantz og David P. Carey har gitt viktige innsikter i hvordan bevisst oppfattelse oppstår i hjernen. I de senere år har teorien om to visuelle strømmer, visjon for persepsjon mot visjon for handling, blitt utviklet av Melvyn Goodale, David Milner og andre. I henhold til denne teorien oppstår den visuelle persepsjon som et resultat av bearbeidingen av visuell informasjon av ventralstrømsområdene (lokalisert for det meste i tinninglappen), mens dorsalstrømsområdene (lokalisert for det meste i [[isselapp]]en) behandler visuell informasjon ubevisst. For eksempel vil hurtig innfangning av ballen for det meste involvere dorsalstrømsområdene, og betraktning av et maleri ville bli håndtert av ventralstrømmen. Alt i alt har disse studiene vist at bevisst kontra ubevisst adferd kan forbindes med spesielle hjerneområder og mønstre av nevronal aktivering.