Redigerer Bergen (avsnitt)

=== Bergens tidligste utvikling ===
[[Fil:Bergens_Byutvidelser_1877-1972.png|300px|miniatyr|Bergens omland og byutvidelser]]
Byen vokste frem rundt [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] i [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]], og den eldste delen av byen lå mellom [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] i nord og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] i sør. Ved [[arkeologi]]ske [[utgravning]]er ble det eldste, nederste [[kulturlag]]et her funnet opptil 30 cm tykt, bestående av [[trekull]] og [[pollen]] fra [[furu]], [[bjørk]], [[older]] og diverse [[ugress]], [[C14-datering|C14-datert]] til 400-500 f.Kr. Her har det vært [[jordbruk]] med korndyrking og dyr på [[beite]] ned mot Vågen. Neste kulturlag var ca tusen år yngre, og gikk fra 10 cm ned til to meters dybde, avsatt under vann med floker av kvist og greiner iblandet korn og menneskelig innvollsorm som viser at massen opprinnelig ble avsatt på land, C14-datert til 600-tallet e.Kr. Da fremstod [[landskap]]et sterkt endret, skogen hadde trukket seg tilbake, mens [[havre]], [[byggkorn|bygg]] og [[hvete]] enten ble dyrket eller iallfall spist. Begge disse kulturlagene ble trolig vasket ut i Vågen av en bekk som munnet ut her. Det tredje, yngste kulturlaget lå ute i [[marbakke]]n, atskilt fra de to eldre lagene av et tynt lag sand, og bestående av [[hasselnøtt]]er, [[mose]], menneskelig innvollsorm og hoggeflis. Dette kulturlaget C14-dateres til 1000-70 eller 1090-1150, og lå i vest under bygningsrester fra 1100-tallet, nedbrent 1170-71. Først på 1100-tallet inngikk [[fjære]]n i bebyggelsen. Den bestod av [[blåleire]] som av praktiske grunner ble tildekket med et tett, 30 cm tykt lag med småstein. Funn fra [[vikingtiden]]s Veisan (dagens [[Koengen]]) bekrefter tilgrensende [[gårdsdrift]].<ref>[[Asbjørn Herteig]]: «Nytt lys over Bergens eldste historie», ''Bergens historiske forening'', nr 95 i 2000 (s. 11-13)</ref>

Bergen fikk [[Magnus Lagabøtes bylov]] i 1276 som for første gang definerte [[jurisdiksjon]]sområdet. Bygrensen over land gikk i nord langs [[Mulelven]] (frem til 1877),<ref>[https://miljoloftet.no/globalassets/bybanen-til-asane/planforslag-2022/ds2/c.8-kulturminnedokumentasjon-bygg-som-forutsettes-revet.-datert-15.09.2022.pdf ''Miljøløftet: Kulturminnedokumentasjon - bygg som forutsettes revet'',] [[Norconsult]] (s. 9)</ref> mot øst over [[Rundemannen]] og ned til [[Svartediket]] og mot syd over Fløen<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421019 «Fløen», ''Bergen byleksikon]</ref> ned til [[Store Lungegårdsvann]]. Over sjø gikk grensen sørover gjennom [[Strømmen]] og [[Puddefjorden]], mot vest rundt [[Sydnes (Bergen)|Sydnes]] og [[Nordnes]] ut til Nordnespynten og i rett synslinje tilbake til Mulelven, slik at Kristiansholm<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425025 «Kristiansholm», ''Bergen byleksikon]</ref> lå innenfor bygrensen. At grenselinjen gikk fra Svartediket til Store Lungegårdsvann, tyder på at [[kongsgård]]en [[Alrekstad]] lå utenfor byens jurisdiksjon.

Byterritoriet ble kraftig beskåret ved [[makeskifte]]t mellom kronen og [[Erik Rosenkrantz]] etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1561]]. Det ble besluttet å anlegge en allmenning som [[branngate]] mot Nordnes, hvilket medførte at Erik Rosenkrantz måtte avgi sin lysthage til det som ble Murallmenningen, og i vederlag fikk området mellom Storemølleelven og Mulelven, et område byen først fikk tilbake ved den første utvidelsen i 1877. I [[folketellingen 1769]] hadde byen 13&nbsp;735 innbyggere, hvilket var nesten det dobbelte av samtidens [[Christiania]]. Ved grensereguleringen i 1789 ble [[Bergen landdistrikt|Korskirkens landsogn]] i nord og [[Bergen landdistrikt|Domkirkens landsogn]] i syd skilt ut fra byen, slik at denne omfattet kun datidens [[Bymessig bosetning|bymessige bosetning]]. Dette var bare deler av det som i dag er Bergen sentrum, og omfattet strøkene [[Ladegården (Bergen)|Ladegården]], [[Skuteviken (Bergen)|Skuteviken]], [[Bergenhus]], [[Bryggen i Bergen|Bryggen]], [[Stølen (Bergen)|Stølen]], [[Eidemarken (Bergen)|Eidemarken]], [[Skansen (Bergen)|Skansen]], [[Fjellet (Bergen)|Fjellet]], [[Marken (Bergen)|Marken]], [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]], [[Sentrum (Bergen)|Sentrum]], [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]], [[Nordnes]], [[Verftet (Bergen)|Verftet]], [[Nøstet (Bergen)|Nøstet]], [[Engen (Bergen)|Engen]] og [[Sydnes (Bergen)|Sydnes]], et landareal som i dag utgjør 2,91&nbsp;km², men som den gang var mindre fordi utfyllinger i sjøen er foretatt senere. Byen hadde {{formatnum:18127}} innbyggere i 1801 og {{formatnum:34388}} i 1877, og ble forbigått av Christiania som Norges største by i 1830-årene. I 1840-årene var omkring halvparten av Christianias befolkning knyttet til byens funksjon som hovedstad, inkludert de mange byggearbeidene som dette medførte.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2010 | tittel = St. Hallvard: illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo Byes Vel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015021681057_001 | side = }}</ref>

Bergen ble et eget [[amt]] i [[1831]] og [[fylke]] fra [[1919]], men delte [[amtmann]] med [[Søndre Bergenhus amt]] frem til 1907.