Redigerer Bekhterevs sykdom (avsnitt)

== Behandling og smertelindring ==
Det finnes ingen kurativ behandling for sykdommen. Behandlingen går i hovedsak på å dempe smertene og å ivareta bevegeligheten. Smertestillende og betennelsesdempende medisiner (for eksempel [[NSAID]]s) spiller en viktig rolle.

Den tradisjonelt vanligste måten å behandle sykdommen på er todelt: først tapper man leddvæske fra de bentente leddene, og sprøyter inn et kortisonpreparat. Dernest forsøker man å redusere sykdomsaktiviteten med enten steroider (kortisonpreparater) og/eller ikkesteroide betennelsesdempende midler som Brexidol, Salazopyrin mv.

Biologisk medisin, såkalte TNF alfa hemmere, ser ut til å bremse utviklingen av sykdommen. Tidlig diagnose og tidlig bruk av biologisk medisin kan hindre alvorlige skader i å oppstå, samtidig som tidlig uførhet, kan unngås. Denne medisintypen er fortsatt ganske dyr fordi den utvinnes av levende celler (kostnaden er mellom kr {{formatnum:80000}},- og {{formatnum:200000}},- årlig avhengig av type). For å forsøke biologisk medisin må man derfor (på grunn av kriterier fra Helsedirektoratet) først sikkert påvise sykdommen, se New York-kriteriene over, og dernest få godkjennelse fra et legepanel på at annen behandling ikke har virket tilfredsstillende.

[[Behandlingsreiser]], behandlingsopphold i varmt klima har vist seg å gi en svært god effekt, på pasienter med bekhterevs sykdom.

En del pasienter med bechterevs sykdom har vist seg å ha god nytte av Glukosaminsulfat, et middel som utvinnes av skalldyr. Studier viser at glucosamin kan ha en positiv virkning på metabolismen i brusk, og derav gi bedre bevegelighet. Glukosaminsulfat er ikke lenger [[reseptbelagt]], men kan kjøpes over disk på apotekene.

Glukosamin har ingen bevist effekt in vivo, tvert om er biotilgjengeligheten per os (i tablettform) tilnærmet lik null, og kondrocyttene (de bruskproduserende cellene) har ingen evne til å ta opp eksogent glukosamin<ref>{{Kilde www|url=http://tidsskriftet.no/article/1571763|tittel=Glukosamin – den store sukkerpillebløffen|besøksdato=2016-05-11|verk=Tidsskriftet.no – Tidsskrift for Den norske legeforening}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://tidsskriftet.no/article/2045696|tittel=Effekt av glukosamin og kondroitin ved artrose?|besøksdato=2016-05-11|verk=Tidsskriftet.no – Tidsskrift for Den norske legeforening}}</ref>. En eventuell effekt må derfor tilskrives placebo.

Personer med bechterevs sykdom anbefales å holde seg i aktivitet. Dette kan virke smertedempende ved at det bidrar til å opprettholde bevegeligheten i skjelettet.

I ekstreme tilfeller av sykdommen kan kirurgi være nødvendig, enten for å erstatte skadede ledd (hofte, kne osv), eller for å rette opp en rygg som er avstivet krumt.

'''Bath Ankylosing Spondylitis Functional Index'''

Norske sykehus som Diakonhjemmet benytter Bath Ankylosing Spondylitis Functional Index (BASFI), utviklet i Bath i Storbritannia, for å vurdere graden av sykdommen. På en skala fra 1 til 10, hvor 1 er uproblematisk og 10 er umulig, graderes pasientens evne til å:

# Ta på sokkene uten hjelp
# Plukke opp noe fra gulvet uten hjelp
# Strekke seg til en høy hylle uten hjelp
# Komme seg opp fra en stol uten å bruke armene
# Reise seg opp fra liggende på gulvet
# Stå oppreist i 10 minutter uten smerte
# Gå opp 12–15 trappetrinn uten gelender eller hjelp
# Se over skulderen uten å vri kroppen
# Utføre fysisk krevende aktiviteter som fysioterapi, hagearbeid eller sport
# Være i normal funksjon en hel dag

Spørsmålene brukes primært til å vurdere virkningen av medikamenter.