Redigerer Barentshavet (avsnitt)

== Biologi ==
Barentshavet har med sitt arktiske klima et relativt lite artsmangfold, men en høg [[biomasse]]produksjon. Oppveksten av planteplankton om våren og sommeren gir grunnlag for store mengder [[dyreplankton]] og [[krill]], som igjen er basis for [[sild]] og [[lodde]]. Viktige beitearter av [[hoppekreps]] omfatter [[raudåte]], [[ishavsåte]] og [[feitåte]]. 
I oppvarmingsperioden 2005-10 ble stadig større mengder varmt atlantisk vann, egg og yngel av havdyr transportert inn i Barentshavet.<ref name="Tilstanden i økosystem Barentshavet">Knut Sunnanå, [http://www.imr.no/filarkiv/tilstanden_i_norskehavet.pdf/nb-no Tilstanden i økosystem Barentshavet] - ''Havforskningsinstituttet'', 2011.</ref> Flere atlantiske arter vandret inn til fjordene på Svalbard, deriblant torsk og sild. Også silda beiter på loddeyngel. Øverst i [[næringsnett]]et er [[torsk]] den økonomisk sett viktigste arten, men Barentshavet har også viktige bestander av [[sei]] og [[hyse]]. En svært viktig art er også den arktiske [[polartorsk]]en. Ved Bjørnøya er det på 2000-tallet igjen observert [[blåskjell]], etter 5000 års fravær i området. I varmeperioden etter [[yngre dryas]] er blåskjell kjent fra fossilfunn langs hele nordkysten av [[Spitsbergen]] for 9&nbsp;400 år siden, med maksimal utbredelse i et antatt klimatisk optimum for omkring 7&nbsp;250 år siden. De siste funnene daterer seg til 5&nbsp;300 år siden ved munningen av [[Woodfjorden]], før moderne funn ved Bjørnøya.<ref>Otto Salvigsen, [http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/002919502760056350#.VHT64YvF_D8 «Radiocarbon-dated Mytilus edulis and Modiolus modiolus from northern Svalbard: Climatic implications»], ''Norsk Geografisk Tidsskrift'', Volum 56 nummer 2, 2002, side 56-61.</ref>

Videre finnes store bestander av [[sjøpattedyr]]; først og fremst [[grønlandssel]] og [[vågehval]], men også [[knølhval]] og [[finnhval]], [[havert]], [[steinkobbe]] og [[hvalross]]. Det er også en stor [[isbjørn]]bestand.

Torskens viktigste byttedyr er lodde, men den kan også beite på [[amfipoder]], krill, [[reker]], sild og annen torsk. Loddebestanden svinger mye fra år til år som følge av naturlige variasjoner, men også som følge av hard beskatning. Det skjedde et sammenbrudd i loddebestanden i 1987-88 og på nytt i 1993-95. Siste gang lodda forsvant var i 2003-04. Lodda er bytte ikke bare for torsk, men også for sild, sjøpattedyr og [[sjøfugl]]. Særlig fikk kollapsen på slutten av 1980-tallet store ringvirkninger, fordi silda samtidig holdt seg borte fra Barentshavet. Grønlandsselen la ut på næringsvandring sørover langs norskekysten, og anslagsvis 75 000 sel drukna i garn langs kysten. Det var også en tydelig nedgang i sjøfuglbestanden.

Den totale biomassen for ulike arter og dyregrupper i Barentshavet fordeler seg slik:
*Dyreplankton, inkl. krill – 30 mill. tonn
*Lodde – 0,2-7 mill. tonn
*Sild – 0-4 mill. tonn
*Torsk – 1 mill. tonn
*Hval – 0,5 mill. tonn
*Sel – 0, 5 mill. tonn
*Sjøfugl – 10 000 tonn - 16 millioner individer<ref name="Tilstanden i økosystem Barentshavet"/>