Redigerer Ballistisk koeffisient (avsnitt)

=== Metoder og standardprosjektiler ===
Mange forsvar brukte opp til 1860-tallet metoder fra [[matematisk analyse]] for å beregne kulebaner. De numeriske beregningene som trengtes for å beregne bare kulebanen til bare ett skudd måtte gjøres for hånd og tok veldig lang tid, og derfor begynte man å undersøke om man kunne utvikle enklere metoder ved hjelp av modeller for luftmotstand. Utviklingen ledet til store forenklinger i eksperimentell bruk av luftmotstand, nemlig konseptet om referansemodeller kalt standardprosjektil. Standardprosjektiler ble definert ved vekt og form, med spesifikke dimensjoner for ulike kalibre, og nye ballistiske tabeller ble laget ut ifra referansemodellene. Enklere kalkuleringer gjorde at man nå raskt kunne kalkulere ballistiske koeffisienter med god presisjon.<ref name="Historical Summary"/><ref>Ingalls, James M., ''Exterior Ballistics in the Plan Fire'', 1886; pg8, D. Van Nostrand Publisher</ref><ref name="Coast Artillery School Press pg 12">Coast Artillery School Press, ''Reference Notes for Use in the Course in Gunnery and Ammunition'', 1917; pg 12, Coast Artillery School, ASIN:B00E0UERI2</ref>

==== Bashforth-metoden ====
I 1870 publiserte Bashforth en rapport med sine ballistiske tabeller. Han hadde funnet ut at luftmotstanden til testprosjektilene hans varierte med kvadratet av hastigheten (v<sup>2</sup>) fra 253&nbsp;m/s til 131&nbsp;m/s, og med kuben av hastigheten (v<sup>3</sup>) fra 305 til 253&nbsp;m/s. I en rapport fra 1880 fant han at luftmotstanden varierte med med v<sup>6</sup> 335&nbsp;m/s til 317&nbsp;m/s. Bashforth brukte riflede våpen med løpsdiameter på 76&nbsp;mm (3 tommer), 127&nbsp;mm (5 tommer), 178&nbsp;mm (7 tommer) og 229&nbsp;mm (9 tommer), samt glattborrede våpen i tilsvarende kalibre for å skyte sfæriske kuler, og  [[haubits]]ere for å skyte forlengede prosjektiler med ogival tupp som hadde en radius tilsvarende 1.5 ganger radiusen til kaliberet.<ref name="Ingalls, James M. pg19"/><ref>Bashforth, Francis; ''Reports on experiments made with the Bashforth chronograph...'', 1878-1879; pg 4, H.M Majesty's Stationery Office, Harrison & Sons, London</ref><ref>Bashforth, Francis, ''A revised account of the experiments made with the Bashforth chronograph...'', 1890; pg 135-136, Cambridge at the University Press</ref>

Bashforth bruker ''b'' som variabel for ballistisk koeffisient. Når b er lik eller mindre enn v<sup>2</sup>, så er b lik P for luftmotstanden til et prosjektil. Bashforth fant ut at luften som traff prosjektilene fikk forskjellig retning avhengig av prosjektilets form. Dette førte til at man tok med den ekstra faktoren for b som kalles «form-koeffisienten» (i). Dette gjorde seg særlig gjeldende ved hastigheter høyere enn 253&nbsp;m/s. Derfor introduserte Bashforth det han kalte «den ukjente multiplikatoren» <math>k</math> som kunne ha hvilken som helst størrelse, og som skulle kompensere for ukjente effekter i luftmotstand over 253&nbsp;m/s, med <math>k > i </math>. Bashforth integrerte deretter <math>k</math> og <math>i</math> for å få <math>K_v</math>.<ref name="Bashforth, Francis pg 1"/><ref>Bashforth, Francis; ''Reports on experiments made with the Bashforth chronograph...'', 1878-1879; pg 3,5-6, H.M Majesty's Stationery Office, Harrison & Sons, London</ref><ref>Ingalls, James M., ''Exterior Ballistics in the Plan Fire'', 1886; pg7-8, 31, 136, D. Van Nostrand Publisher</ref><ref>[http://mrpogson.com/homepage/ballistics.html]</ref>

Selv om Bashforth ikke klarte å finne ut av alle de «begrensede sonene» så viste han matematisk at det var 5 begrensede soner. Bashforth foreslo ikke et standardprosjektil, men var klar over konseptet.<ref>Bashforth, Francis; ''Reports on experiments made with the Bashforth chronograph...'', 1878-1879; pg 5-6, H.M Majesty's Stationery Office, Harrison & Sons, London</ref>

==== Mayevski-Siacci-metoden ====
I 1872 publiserte General Mayevski rapporten ''Trité Balistique Extérieure'' hvor han presenterte Mayevski-modellen.