Redigerer Babylonia (avsnitt)

==== Ødeleggelsen av Babylon ====
[[Sanherib]] (705–681 f.Kr.) etterfulgte Sargon II, og etter å ha regjert direkte en stund, plasserte han sønnen Ashur-nadin-shumi på tronen. Imidlertid fortsatte Merodach-Baladan og hans elamittbeskyttere å agitere mot assyrisk styre uten hell. Nergal-ushezib, en elamitt adelsmann, myrdet den assyriske prinsen og tok selv kortvarig tronen. Dette førte til at den rasende assyriske kongen Sankerib invaderte og underkuer Elam og plyndret Babylon, ødela regionen og i stor grad ødela byen. Han gjorde [[Nineve]] til Assyrias hovedstad og satte i gang enorme byggeplaner. Mens han ba til til sin personlige gud Nisrok i [[Nineve]] i 681 f.Kr., ble Sankerib myrdet av sine egne sønner i en hoffkonspirasjon.<ref>Radner, Karen (2003): [https://repositorio.uam.es/handle/10486/3476 «The Trials of Esarhaddon: The Conspiracy of 670 BC»], ''ISIMU: Revista sobre Oriente Próximo y Egipto en la antigüedad''. '''6''', s. 166.</ref> Den nye assyriske kongen [[Asarhaddon]] (681–669 f.Kr.) plasserte en marionettkonge Marduk-zakir-shumi II på tronen i Babylon. Marduk-apla-iddina kom imidlertid tilbake fra eksil i Elam, og avsatte Marduk-zakir-shumi,<ref>Beaulieu, Paul-Alain (2018): [https://books.google.com/books?id=rEJRDwAAQBAJ ''A History of Babylon, 2200 BC - AD 75'']. John Wiley & Sons. ISBN 978-1-4051-8899-9; s. 195.</ref> hvorpå Asarhaddon ble tvunget til å angripe og beseire ham. Marduk-apla-iddina flyktet nok en gang til sine herrer i Elam, hvor han døde i eksil i 694 f.Kr.<ref>[https://www.jewishvirtuallibrary.org/merodach-baladan «Merodach-Baladan»], ''Jewish Virtual Library''</ref>

Asarhaddon styrte Babylon personlig, gjenoppbygde byen fullstendig, og brakte foryngelse og fred til regionen. Etter hans død, og i et forsøk på å opprettholde harmoni i sitt enorme imperium, hadde han innsatt sin eldste sønn Shamash-shum-ukin som en underordnet konge i Babylon, og hans yngste, den høyt utdannede [[Asurbanipal]] (669–627 f.Kr.), i den høyere posisjonen som konge av Assyria og overherre over Shamash-shum-ukin. Kultstatuen av Babylons beskytter Marduk ble igjen sendt tilbake til Babylon i 668 f.Kr. ved Šamaš-šuma-ukins kroning, etter å ha blitt stjålet fra byen av bestefaren Sanherib tjue år tidligere.<ref>Ahmed, Sami Said (2018): [https://books.google.com/books?id=ibF6DwAAQBAJ&q=Sin-apla-iddina ''Southern Mesopotamia in the time of Ashurbanipal'']. Walter de Gruyter GmbH & Co KG. ISBN 978-3111033587; s. 8.</ref>

[[Fil:Babylonian prisoners under Assyrian guard, reign of Ashurbanipal 668-630 BCE, Nineveh, ME 124788.jpg|thumb|upright=2|Babylonske fanger overvåket av en assyrisk vakt under styret til [[Asurbanipal]] 668–630 f.Kr., Nineve, [[British Museum]] ME 124788]]

Etter flere tiår underlagt sin bror Asurbanipal er erklærte Shamash-shum-ukin at byen den assyriske byen Nineve ikke lenger skulle være hovedstad i det enorme imperiet, men tvert imot hans egen by Babylon. Det innebar et veldig opprør mot sin bror overkongen og Shamash-shum-ukin ledet en mektig koalisjon av folk og stater som også var harme mot assyrisk underkastelse og styre: Elam, persere, [[medere]], babylonere, kaldeere og suteere i det sørlige Mesopotamia, arameerne fra Levanten og sørvest-Mesopotamia, araberne og [[Dilmun|dilmunittene]] på [[den arabiske halvøy]] og [[kanaan]]eere og [[Fønikia|fønikere]] i [[Midtøsten]]. Det var dog ikke så organisert og samordnet som det kan synes og etter en bitter kamp ble Babylon igjen plyndret og dets allierte beseiret en etter en. Shamash-shum-ukim selv ble drept i prosessen. Elam ble ødelagt en gang for alle, og babylonere, persere, kaldeere, arabere, medere, elamittene, arameere, suteere og kanaaneere ble med massiv vold underkuet mens assyriske soldater påførte en brutal hevn på de opprørske folkene. En assyrisk guvernør ved navn [[Kandalanu]] ble satt på tronen i Babylon for å regjere på vegne av den assyriske kongen.<ref>Ahmed, Sami Said (1968): [https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783111396170-007/pdf?licenseType=restricted ''V. Kandalanu in Babylon and Bel-ibni, Governor of the Sea Land''], DeGruyter, DOI:[https://doi.org/10.1515/9783111396170-007 10.1515/9783111396170-007]</ref><ref name="Roux"/> Ved Ashurbanipals død i 627 f.Kr. ble sønnen [[Asuretelillani|Ashur-etil-ilani]] (627–623 f.Kr.) hersker over Babylon og Assyria.<ref>Leick, Gwendolyn (2002): [https://books.google.com/books?id=nAGFAgAAQBAJ&q=%22Ashur-etel-ilani%22&pg=PA28 ''Who's Who in the Ancient Near East'']. Routledge. ISBN 978-0415132312.</ref>

Imidlertid havnet Assyria snart i en rekke brutale indre borgerkriger som skulle forårsake imperiets undergang. Ashur-etil-ilani ble avsatt av en av sine egne generaler, kalt Sin-shumu-lishir i 623 f.Kr., som også plasserte seg selv som konge i Babylon.<ref>Da-Riva, Rocío (2001): «Sippar in the Reign of Sîn-šum-līšir (626 BC)», ''Altorientalische Forschungen'' '''28'''(1), s. 40-64.</ref> Etter bare ett år på tronen midt i en kontinuerlig borgerkrig, avsatte Sinsharisjkun (622–612 f.Kr.) ham som hersker over Assyria og Babylonia i 622 f.Kr. Imidlertid ble også han plaget av konstant utholdende borgerkrig i det assyriske hjertelandet. Babylonia utnyttet dette og gjorde opprør under Nabopolassar, en tidligere ukjent ''malka'' (høvding) av muligens kaldeerne, som hadde bosatt seg i det sørøstlige Mesopotamia ca. 850 f.Kr.

Det var under Sin-shar-ishkuns regjeringstid at Assyrias enorme imperium begynte å gå i oppløsning, og mange av dets tidligere undersåtter folk sluttet å betale skatte. Nabopolassara opprør kom på et beleilig tidspunkt da riket allerede var plaget av politisk ustabilitet. Selv om stridene skiftet dramatisk fram og tilbake flere ganger, klarte Nabopolassar å slå assyrerne ut av Babylonia etter nesten ti år med kamp. Påfølgende kriger var ment å hindre muligheten for en assyrisk militær kampanje rettet mot Babylonia gjennom å sikre grensen, men intervensjonen fra [[medere]]s østlige rike under [[Kyaxares]] i Nabopolassars favør endret krigens mål og utfall. Selv om det i utgangspunktet kun var rettet mot å gjenopprette og sikre [[Babylonia]]s uavhengighet, førte Nabopolassars opprør mot [[Det nyassyriske rike]], som hadde styrt Babylonia i mer enn et århundre, til slutt til fullstendig ødeleggelse av det assyriske riket og framveksten av det nybabylonske riket i dets sted.<ref name="Bedford">Bedford, Peter R. (2016): [https://brill.com/view/book/edcoll/9789004330184/B9789004330184_005.xml «Assyria's Demise as Recompense: A Note on Narratives of Resistance in Babylonia and Judah»], Collins, John J.; Manning, J.G., red.: ''Revolt and Resistance in the Ancient Classical World and the Near East: In the Crucible of Empire''. Brill Publishers. ISBN 978-9004330184; s. 56.</ref>